Tvillinger, to individer som utvikler seg i samme svangerskap og som blir født like etter hverandre.

Det finnes to typer av tvillinger: eneggede (monozygote, «identiske») tvillinger og toeggede (dizygote) tvillinger.

Eneggede tvillinger oppstår ved at ett enkelt befruktet egg deler seg og blir to atskilte fosteranlegg innen 14 dager etter befruktningen. Eneggede tvillinger har, fordi de skriver seg fra samme eggcelle og sædcelle, helt likt arvestoff. Alle egenskaper som er arvelig bestemt, som f.eks. blodtyper, er derfor helt like. Eneggede tvillinger har alltid samme kjønn.

Toeggede tvillinger oppstår ved at to forskjellige eggceller blir befruktet med hver sin sædcelle. Siden de to individene som utvikles, skriver seg fra forskjellige eggceller og sædceller, ligner de ikke hverandre arvemessig sett mer enn det alminnelige søsken gjør. Toeggede tvillinger kan ha samme eller forskjellig kjønn. I omtrent halvparten av toeggede tvillingpar er den ene tvillingen gutt og den andre pike. Selv om det har forekommet at toeggede tvillinger har forskjellig far, så er dette en stor sjeldenhet.

I en del slekter er det påfallende mange par med toeggede tvillinger, og det kan slås fast at det eksisterer en arvelig tendens til å få toeggede tvillinger. Noen tilsvarende tendens synes ikke å foreligge når det gjelder eneggede tvillinger. Kvinner som selv er toeggede tvillinger, og deres søstre får tvillinger noe hyppigere enn tilfellet er i befolkningen generelt. Dersom en kvinne har fått toeggede tvillinger én gang, har hun i neste svangerskap en sannsynlighet for at hun på ny skal få toeggede tvillinger som er dobbelt så høy som sannsynligheten i befolkningen generelt. Man kjenner ikke nøyaktig mekanismen som ligger til grunn for at noen kvinner har en predisposisjon for å få tvillinger. Det er holdepunkter for at dette henger sammen med hormonelle forhold som øker sannsynligheten for at to egg i stedet for ett løsner på eggløsningstidspunktet.

Ved siden av den arvelige predisposisjonen for å få tvillinger er en rekke andre faktorer av betydning. Sannsynligheten for tvillingfødsel stiger bl.a. betydelig med økende alder hos kvinnen og er høyest i aldersgruppen 35–39 år.

Hyppigheten av fødsel av eneggede tvillinger er nokså lik over hele verden, mens det er betydelig variasjon i hyppigheten av fødsel av toeggede tvillinger. I visse områder av Afrika er hyppigheten av fødsel av toeggede tvillinger svært høy (opptil 5 % av alle fødsler).

De fleste steder i verden har tvillingfødsler forekommet en gang per 80–85 fødsler, men denne hyppigheten har endret seg i de senere årene. I annen halvpart av 1900-tallet skjedde det en nedgang i hyppigheten av tvillingfødsler. I 1946 forekom tvillingfødsel én gang per 79 fødsler i Norge. Fra ca. 1950 kom det imidlertid et fall i hyppigheten av tvillingfødsler, og i 1966 var det bare én tvillingfødsel per 100 fødsler. I 1971 hadde hyppigheten i Norge falt til én tvillingfødsel per 106 fødsler. Et slikt fall i hyppigheten av fødsel av toeggede tvillinger er observert også i mange andre land i vår del av verden.

I de siste tiårene er hyppigheten av flerfødsler (tvillinger og trillinger) steget fordi assistert befruktning og annen infertilitetsbehandling, inkludert assistert befruktning der man setter inn mer enn ett befruktet egg, medfører flere multiple svangerskap.

Tvillingsvangerskap er en større påkjenning enn vanlige svangerskap. Tvillinger har medfødte misdannelser noe oftere enn barn flest, og dette synes i særlig grad å ramme eneggede tvillinger. Det er 2–3 ganger så mange misdannelser blant eneggede tvillinger som blant ikke-tvillinger. Så vel medfødte misdannelser som for tidlig fødsel ligger til grunn for at tvillinger har en høyere dødsrisiko i første levemåned enn spedbarn i sin alminnelighet. Igjen er det de eneggede tvillingene som har den høyeste risikoen.

Tvillinger har i gjennomsnitt omtrent en fødselsvekt som er 300 gram lavere enn for ikke-tvillinger, dvs. at fødselsvekten for tvillinger ligger på rundt 3200 gram.

Uttrykket siamesiske tvillinger brukes om tvillinger som er vokst sammen i større eller mindre grad. Siamesiske tvillinger forekommer sjelden (én gang per 30 000–150 000 fødsler). De har alltid samme kjønn, og i 70 % av tilfellene er siamesiske tvillinger piker. Siamesiske tvillinger synes å oppstå fordi delingen av egget til to selvstendige fosteranlegg skjer på en ufullstendig måte. Det synes ikke å være noen arvelig disposisjon for å få siamesiske tvillinger.

Det er mange grunner til at tvillinger er av stor interesse for medisinsk forskning. Siden eneggede tvillinger er helt like med hensyn til arvefaktorer, må enhver forskjell mellom dem skyldes miljømessige inklusive ernæringsmessige forhold. Eneggede tvillingpar der bare den ene får en bestemt, alvorlig sykdom, kan derfor gi viktig informasjon om sykdommens årsaksforhold. Den av tvillingene som har fått sykdommen, må ha vært utsatt for andre miljømessige inklusive ernæringsmessige faktorer enn den som forblir frisk. Dersom man i et stort antall eneggede tvillingpar der bare den ene tvillingen har fått en alvorlig sykdom, skulle finne at den syke påfallende ofte eller nesten alltid har vært utsatt for en bestemt miljøpåvirkning (mens den friske ikke har vært utsatt for samme påvirkning), er det en høy sannsynlighet for at denne miljøpåvirkningen enten er årsaken til, eller at den kan bidra til sykdomsutviklingen.

Når eneggede tvillinger kort etter fødselen blir adoptert bort til forskjellige miljøer, har man en enestående mulighet for å studere betydningen av henholdsvis arv og miljø når det gjelder mange egenskaper. Egenskaper som utvikler seg likt eller temmelig likt hos begge tvillinger, er trolig mest eller helt bestemt av arvelige faktorer, mens egenskaper der de to tvillingene er forskjellige, må være bestemt av miljøforhold eller ernæringsmessige forhold. Viktige data om flere egenskaper er funnet ved forskning over eneggede tvillinger som er vokst opp i forskjellige miljøer.

Den forskningsstrategien som omtales som «den klassiske tvillingmetoden», går ut på å sammenligne eneggede og toeggede tvillingpar. De to kategoriene av tvillinger har det til felles at deres miljø har vært svært likt fra fosterlivet av. Den store forskjellen mellom dem er at eneggede tvillinger har helt likt arvestoff, mens toeggede ikke har flere felles arveanlegg enn søsken flest.

For gitte sykdommer og normale egenskaper undersøker man om de to medlemmene av et tvillingpar er like eller forskjellige. Når begge medlemmene av et tvillingpar er like med hensyn til en egenskap eller sykdom, sier man at de er konkordante, og når de er ulike, at de er diskordante. Når man har gransket alle tvillingpar som inngår i undersøkelsen, regner man ut hvor stor prosent av parene som er konkordante innenfor hver tvillingkategori. Dersom eneggede par er konkordante langt hyppigere enn toeggede, taler dette for at arvelige faktorer er av betydning for utviklingen av vedkommende normale trekk eller sykdom. Konkordans- og diskordansfrekvensene hos de to kategoriene tvillingpar kan brukes til en beregning av hvor stor rolle arvelige faktorer spiller. Samme undersøkelsesprinsipp kan brukes for kvantitative egenskaper, og da baserer beregningene seg på graden av likhet mellom de to medlemmene av henholdsvis eneggede og toeggede par. Man kan også bruke observasjonene til å få en tallmessig vurdering av betydningen av felles miljø.

Det er en betydningsfull innvending mot den klassiske tvillingmetoden at eneggede tvillinger nok i høyere grad enn toeggede blir utsatt for helt like miljøpåvirkninger. F.eks. har foreldre en tendens til å kle tvillinger som er av samme kjønn, helt likt, og denne tendensen er nok mer uttalt når tvillingene er eneggede enn når de er toeggede. En annen mangel ved den klassiske tvillingmetoden er at den bare kan gi holdepunkter for om en normal egenskap eller en sykdom er arvelig influert; den kan ikke gi informasjon om hvilken arvemekanisme som foreligger.

Til tross for manglene ved den klassiske tvillingmetoden har arbeid med den gitt mange interessante resultater. Slik forskning har vist at arvelige faktorer er av betydning for om man får diabetes, visse sinnslidelser eller hjerteinfarkt i ung alder, for om man blir allergisk (overømfintlig) eller ikke, for nivået av fettstoffet kolesterol i blodet, og for hvilken øyefarge eller hårfarge man får. Slike undersøkelser har også vist at det er en viss arvelig disposisjon for enkelte kreftformer, men at denne disposisjonen for de fleste kreftformer er av relativt liten betydning i forhold til miljøfaktorene. Ved enkelte kreftformer forekommer det familiær opphopning, f.eks. ved brystkreft og kreft i tykktarmen.

Når begge medlemmer av et enegget tvillingpar har barn, vil barna i den ene søskenflokken arvemessig være halvsøsken til barna i den andre søskenflokken. De vil ha like mange gener felles som halvsøsken har. Dette forholdet utnyttes i en ny metode for tvillingforskning. Det at det ikke er tvillingene selv, men deres barn som undersøkes, gjør at man er kvitt noen av problemene med den klassiske tvillingmetoden. Siden man vet hvor stor del av arveanleggene som barna til eneggede tvillinger har felles, kan man stille opp modeller for hva man ville forvente av likheter og ulikheter mellom medlemmer av de to søskenflokkene dersom en egenskap eller sykdom er arvelig bestemt eller influert når man forutsetter en bestemt «styrke» på den arvelige innflytelsen. Når et tilstrekkelig stort antall eneggede tvillinger med barn er undersøkt, kan man sammenligne de faktiske funnene med de forskjellige modellene man har laget. Finner man at funnene passer særlig godt med en bestemt modell, går man videre med hypotesetestingen ut fra den antagelsen at den modellen som passer best, er riktig.

I Norge drives flere omfattende tvillingundersøkelser der arvens og miljøets betydning for en lang rekke normale egenskaper, sykdommer og medfødte misdannelser studeres. Mange tusen tvillingpar deltar i forskningsprosjektene. I disse forskningsprosjektene benyttes alle de ovennevnte analysemetodene og visse andre. Tvillingregisteret er lokalisert til Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Se også arvelighet, multippelt svangerskap, trillinger.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.