Grønnsaker
Grønne salater, paprika og grønn del av purre er alle matvarer med lavt innhold av FODMAP .

FODMAP er en samlebetegnelse for ulike grupper av tungt fordøyelige kortkjedede karbohydrater. Matvarer med høyt innhold av FODMAP er vist å kunne gi økte mage-tarmplager hos personer med irritabel tarm (IBS), mens det å redusere inntaket av disse karbohydratene er vist å kunne gi symptomlindring hos personer med IBS.

Fordøyelse av karbohydrater

For at kroppen skal kunne absorbere karbohydrater, må de først brytes ned til enkle sukkerenheter (monosakkarider). Dette skjer i tynntarmen.

FODMAP er ulike typer av kortkjedede, tungtfordøyelige karbohydrater. Det er vanskelig for kroppen å bryte dem ned til enkle sukkerenheter og absorbere disse, og dermed passerer slike karbohydrater mer eller mindre ufordøyd fra tynntarm til tykktarm. Der møter de milliarder av bakterier som bryter dem ned ved en naturlig prosess kalt fermentering, også kjent som gjæring.

I denne prosessen produseres gasser og fettsyrer, samtidig som ufordøyde karbohydrater trekker med seg vann fra blodet og inn i tarmen. Et stort inntak av FODMAP kan altså føre til økt mengde væske, gass og fettsyrer, som igjen resulterer i en utvidelse av tarmen.

FODMAP-begrepet

FODMAP er en opprinnelig engelsk forkortelse som står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og (and) polyoler.

Fermentering: prosessen hvor tarmbakterier bryter ned ufordøyde karbohydrater og produserer fettsyrer og gasser (hydrogen, karbondioksid og metan).

Oligosakkarider: betegnelse på karbohydrater som består av to til ti monosakkarider. Fruktaner og galaktaner er oligosakkarider som hører til FODMAP-gruppen fordi de ikke brytes ned i tynntarmen og absorberes dårlig hos alle mennesker. Fruktaner finnes i matvarer som hvete, rug og løk, mens kål og belggrønnsaker er kilder til galaktaner.

Disakkarider er karbohydrater som består av to sukkermolekyler som er bundet sammen. Denne bindingen må spaltes i tynntarmen før opptak. Melkesukker (laktose) regnes som en FODMAP ved mangel på laktase, enzymet som spalter laktose. Laktasemangel er svært utbredt på verdensbasis, men er sjelden i den etnisk norske befolkningen. Brunost og melk er eksempler på kilder til laktose.

Monosakkarider er karbohydrater med ett sukkermolekyl. De vanligste monosakkaridene i kosten er druesukker (glukose) og fruktose. Glukose alene og fruktose sammen med lik mengde glukose absorberes godt i tynntarmen. Fruktose i overskudd av glukose absorberes dårligere, derfor regnes fruktose som en FODMAP. Honning, mango, fiken og asparges er eksempler på kilder med overskudd av fruktose.

Polyoler, eller sukkeralkoholer, er en type oligosakkarider som er en hybrid mellom sukkermolekyler og alkohol. Mennesker mangler transportsystemer for opptak av polyoler. Opptaket av disse stoffene skjer derfor langsomt og ufullstendig, og de regnes derfor som FODMAP. Polyoler brukes som søtstoff, for eksempel sorbitol og mannitol i sukkerfri tyggegummi og pastiller. Naturlige kilder er blant annet bjørnebær, sopp og blomkål.

FODMAP og mage-/tarmplager

Personer med irritabel tarm-syndrom (IBS) har ofte symptomer som luftplager, vekslende løs og hard avføring, ofte slim, og varierende magesmerter. En mulig årsak til dette ser ut til å være et overfølsomt fordøyelsessystem, også kalt visceral hypersensitivitet. Slik hypersensitivitet kan føre til at matvarer med høyt innhold av FODMAP kan gi symptomer fra mage-/tarmsystemet.

Det varierer mellom individer hvilke symptomer de forskjellige typene FODMAP-karbohydrater kan gi. Mens fruktaner og galaktaner er tungt fordøyelig for alle, vil fruktose og laktose kun gi symptomer hos noen. Absorpsjonsgraden av polyoler vil også kunne variere noe mellom mennesker.

Matvareallergi er en immunologisk reaksjon på stoffer i maten, og dette har i utgangspunktet ikke noe med FODMAP å gjøre.

Matvarer med lavt og høyt FODMAP-innhold

Karbohydrater finnes i de fleste matvarer, unntaket er matfett (smør, margarin, olje). Animalsk mat (rent kjøtt, fisk, skalldyr, fugl, egg og fast hvitost) inneholder også svært lite karbohydrater. Matvarer med høyt innhold av FODMAP kalles høyFODMAP. Kilder til høyFODMAP finner vi i noen typer korn og kornprodukter, belgfrukter, grønnsaker, frukt, bær, melk og melkeprodukter.

LavFODMAP-diett

En lavFODMAP-diett innebærer å utelate matvarer med et høyt innhold av tungt fordøyelige kortkjedede karbohydrater (høyFODMAP) i en periode, mens matvarer med lavFODMAP kan brukes. Det er viktig å være oppmerksom på at mange av høyFODMAP-matvarene er næringsrike og mettende matvarer med et lavt energiinnhold, som ikke bør ekskluderes med mindre det et er strengt nødvendig. Matvarer med små mengder FODMAP både kan og bør inngå i kostholdet for å sikre et variert kosthold som dekker kroppens næringsbehov. Matvarer uten karbohydrater, som matfett og animalsk mat, kan spises ubegrenset på en lavFODMAP-diett.

Dietten er inndelt i de to følgende fasene:

Eliminasjonsfasen

I første fase, eliminasjonsfasen, ekskluderes alle matvarer med et høyt innhold av FODMAP i to til seks uker for å teste om dette gir bedring av symptomene. Hvis man ikke opplever symptomlindring, har det lite for seg å fortsette med lavFODMAP-dietten. De som opplever effekt i løpet av eliminasjonsfasen anbefales å gå videre til andre fase av dietten.

Reintroduksjonsfasen

Andre fase, reintroduksjonsfasen, er viktig for å finne sin individuelle toleranse for både type og mengde av ulike FODMAP. Dette gjør man ved å gradvis gjeninnføre høyFODMAP-matvarer. Hensikten er å unngå at man begrenser flere matvarer enn nødvendig og dermed finner en kost som er bedre egnet på langsiktig basis. Det overordnede målet er å ha et mest mulig variert kosthold med færrest mulig symptomer. For å finne en så ideell balanse som mulig, anbefales det derfor å systematisk gjeninnføre én og én FODMAP-type tilbake i kostholdet.

Effekt av dietten

Flere vitenskapelige studier hos personer med irritabel tarm har vist at de fleste opplever symptomlindring (om lag 70 prosent) ved å følge en lavFODMAP-diett. I Norge er denne dietten tatt i bruk innenfor klinisk ernæringsbehandling ved IBS, og det er anbefalt at oppstart av dietten gjøres under veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog. Omfattende FODMAP-reduksjon i kostholdet bør ikke være permanent. Den enkelte pasient bør ikke unngå andre matvarer enn det nivået som kreves for symptomkontroll.

Det er ikke anbefalt å bruke FODMAP-redusert kost for personer uten mage-/tarmsymptomer. Ufordøyde karbohydrater er en viktig næringskilde for bakterier i tykktarmen, og kan ha en rekke positive helsegevinster. FODMAP tåles godt hos personer uten IBS.

Forskning

FODMAP-dietten ble utviklet i løpet av 2000-tallet av forskere ved Monash University i Australia. Effekten av denne kostbehandlingen har blitt undersøkt og bekreftet i flere internasjonale studier, inkludert i studier fra Norge.

Matvaregruppe lavFODMAP høyFODMAP
Grønnsaker Agurk, grønne salater, gulrot, grønn del av purre og vårløk, paprika, potet, oliven og tomat. Asparges, belgfrukter, mange typer kålvekster, fennikel, løk og hvitløk, sopp.
Frukt/bær Ananas, banan, blåbær, bringebær, drue, honningmelon, kiwi og sitrusfrukt. Eple, pærer, mango, vannmelon, tørket frukt og fruktjus.
Kornprodukter Havre, maismel/ polenta, ris, glutenfritt; -brød, og -pasta, quinoa og surdeigsbrød bakt med speltmel. Bygg, hvete, rug og spelt.
Melkeprodukter og alternativer Laktosefri; -melk, -yoghurt, -rømme, -fløte, og iskrem basert på laktosefri melk/fløte. Faste hvite og gule oster, lagrede hvitoster. Mandel- og rismelk. Melk fra alle pattedyr, soyamelk, yoghurt, fløteis og brunost.
Søtt Sukker, druesukker (glukose), lønnesirup, søtstoffer som ikke ender på –ol, blant annet aspartam. Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, mange typer honning og fruktose.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg