Henles sløyfe

Nyre. Skjematisk fremstilling av to nefroner med sine bestanddeler på hver side av et samlerør.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Henles sløyfe er den rette delen (tubulus rectus) av nyrens tubulusapparat som går ned og opp igjen i nyremargen og derved danner en U-formet sløyfe eller slynge.

Faktaboks

Etymologi
Navn etter den tyske anatomen og patologen Friedrich Gustav Jacob Henle (1809–1885).
Også kjent som
ansa nephroni

Sløyfen begynner rett etter at tubulusrøret har dannet en nøstelignende buktning (tubulus contortus proximalis), og den øverste (nedstigende) delen er bygget opp av kubisk epitel med mikrovilli. Her skjer det en betydelig reabsorpsjon av vann, samt av glukose, kalium- og natrium-ioner fra for-urinen. I den tynne delen, dannet av plateepitel, skjer fortsatt reabsorpsjon av vann. I den tykke, distale (oppstigende) delen av Henles sløyfe, som er bygget opp av kubisk epitel, blir natrium- og klorid-ioner aktivt transportert ut, mens de tette cellekontaktene i dette området forhindrer videre vannutskilling. Det skjer igjen først i den siste, nøstelignende delen av tubulusapparatet (tubulus contortus distalis).

Det tynne overgangsstykket på Henles sløyfe kan ha forskjellig lengde, opptil ti millimeter; de korte sløyfene er langt vanligere enn de lange. Den tykke delen har en ytre diameter på cirka 60 mikrometer, mens den tynne bare er cirka 20 til 30 mikrometer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg