Kalium er et grunnstoff som i levende organismer foreligger først og fremst i form av ioner, K+. Kalium er et positivt ladd ion, altså et kation. Kalium er blant annet viktig for den elektriske spenningen (membranpotensialet) over cellemembraner.
I kroppen er kaliumionene i hovedsak inne i cellene, mens det er natriumionet, Na+, som finnes i høyest konsentrasjon utenfor cellene, i blodet og vevsvæsker. Cellemembraner er bare delvis gjennomtrengelig (permeabel) for disse to kationene, og konsentrasjonsforskjellen holdes ved like av en Na+-K+-pumpe som under forbruk av energi (ATP) transporterer 3 natriumioner ut av cellen og 2 kaliumioner inn. Den ulike konsentrasjonen av K+ på innsiden og utsiden av cellen er grunnlaget for det elektriske potensialet over cellemembranen, se også cellen (Cellens membraner).
Dagsbehovet for kalium er om lag 2,5 gram, og normal kost inneholder som regel tilstrekkelige mengder i form av kaliumsalter. Utskillelsen av kalium i urinen er nøye regulert slik at konsentrasjonen av K+ i blod og vevsvæsker holdes nær konstant, omtrent 4 mmol/l.
For lav konsentrasjon av kalium i blodet kalles hypokalemi, for høy konsentrasjon kalles hyperkalemi. Både for lav og for høy konsentrasjon påvirker den elektriske aktiviteten i cellene og kan forårsake hjerterytmeforstyrrelser, slapphet og muskelsvekkelse. Den vanligste årsaken til hypokalemi er bruk av vanndrivende midler som øker utskillelsen både av kalium og natrium i urinen. Alvorlig hypokalemi kan oppstå ved en sykdom hvor det er for mye av binyrebarkhormonet aldosteron (hyperaldosteronisme). Aldosteron stimulerer utskillelsen av kalium i urinen samtidig som natrium holdes tilbake i kroppen. Aldosteronmengden i blodet reguleres av K+ i blodet og delvis av hypofysehormonet ACTH. Alvorlig hypokalemi kan også oppstå ved inntak av store mengder lakris, som har en aldosteronlignende virkning.
Tapet av kalium kan kompenseres ved kaliumtabletter, kaliumrik kost (grønnsaker og frukt, spesielt bananer) eller legemidler i gruppen aldosteronantagonister. Hypokalemi kan også skyldes diaré, oppkast, langvarig bruk av glukokortikoider og Cushings syndrom. Hyperkalemi forekommer blant annet ved nyresvikt, store vevsskader og Addisons sykdom, men kan også være en bivirkning ved bruk av legemidler i gruppene aldosteronantagonister, ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere.
Man kan måle kaliumkonsentrasjonen i blodserum ved å analysere en vanlig blodprøve fra en vene eller en arteriell blodgass. Målingen forstyrres dersom det ved prøvetakingen utføres muskelarbeid i den armen blodet tas fra eller det skjer hemolyse i prøven, fordi det da lekker K+ fra de røde blodcellene.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.