Reiters sykdom

Reiters sykdom, tilstand med tre typiske symptomer: leddbetennelse (artritt), øyekatarr (konjunktivitt) og utflod fra urinrøret (urethritt). Mer sjelden kan man se regnbuehinnebetennelse (se uveitt). Ikke sjelden opptrer også et fjerde symptom, nemlig et spesielt utslett på huden (keratoderma blenorrhagica).

Sykdommen forekommer nesten bare hos unge menn. Ved Reiters sykdom finner man (som ved Bekhterevs sykdom) nesten alltid vevstypen HLA-B 27 (se HLA-antimolekyler).

Reiters sykdom er å betrakte som en alvorlig form for reaktiv artritt hvor en mer kronisk sykdomsform utvikles.

Leddbetennelsen behandles etter de samme prinsipper som reaktiv artritt, men det vil være vanligere med sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD), pga. det langvarige forløp. Fysioterapi og trening kan være viktig for å hindre muskelatrofi.

Angrep på øyet i form av regnbuehinnebetennelse kan kreve lokal behandling med kortikosteroider og atropin. Utslett og slimhinneaffeksjon kan lindres ved lokal behandling.

Navn etter den tyske militærlegen Hans Reiter (1881–1969), som beskrev sykdommen under den første verdenskrig.

Vanligvis omtaler man nå denne sykdommen som reaktiv artritt (med kronisk/langvarig forløp), og betegnelsen Reiters sykdom brukes mer sjeldent.