Uveitt er en betennelse i øyet som rammer uvea. Uvea omfatter regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choriodea). Uveitt kan klassifiseres anatomisk (fremre, intermediær eller bakre uveitt) og/eller klinisk (akutt eller kronisk). Betennelse i fremre uvea kalles regnbuehinnebetennelse. Denne rammer ofte bare ett av øynene og har et akutt preg. De intermediære og bakre uveittene har vanligvis et mer kronisk forløp og rammer oftere begge øynene samtidig.

Fremre uveitt er den desidert vanligste av alle uveitter idet den utgjør mer enn 2/3 av disse.

FREMRE UVEITT

  • Fremre uveitt er det samme som regnbuehinnebetennelse.
  • Intermediær uveitt omfatter hovedsakelig strålelegemets bakre flate del (pars plana) og kalles også pars planitt.
  • Bakre uveitt er en betennelse i uvea bak strålelegemets bakre, flate del. 
  • Panuveitt er betennelse i alle delene av uvea.

Den vanligste årsaken til uveitt er en autoimmun reaksjon. Uveitter kan også skyldes en infeksjon med bakterier, virus eller parasitter.

De fleste tilfellene av uveitt skyldes en immunologisk reaksjon i øyet. Det dreier seg om reaksjoner mellom antigener og antistoffer hvor det frigjøres histamin eller dannes såkalte immunkomplekser i uveas blodkar. I begge tilfellene blir blodåreveggene svært gjennomtrengelige for blodplasma, proteiner og betennelsesceller, som siver ut i vevet. De immunologiske reaksjonene kan utvikles i tilknytning til infeksjoner andre steder i kroppen enn øyet.

Autoimmunitet, det vil si at immunforsvaret angriper kroppens egne celler, er sannsynligvis en vanlig årsak til uveitt. Det antas for eksempel at antistoffer som dannes mot forskjellige typer bakterier av og til kan angripe uvea. Fenomenet kan forklares ved at proteinene i uvea og antigenene i bakteriecellenes cellemembraner ligner såpass mye, at antistoffene som ble laget mot bakteriene også kan gjenkjenne proteinene i uvea.

Sympatisk oftalmi er en sjelden, men meget alvorlig form for kronisk uveitt i begge øyne og sees etter skade av eller operasjon i ett av dem.

INFEKSJONER

Bakterielle betennelser sees oftest i tilknytning til øyeskader hvor det er gått hull på øyeveggen. En sjelden gang sees de som komplikasjon ved øyeoperasjoner eller ved svære hornhinnebetennelser (keratitt) med sårdannelse som bryter igjennom hornhinnen (kornea). En bakteriell betennelse i regnbuehinnen vil raskt spre seg til hele øyets indre og vil ofte føre til varig tap av synet. Flere typer virus, for eksempel herpesvirus og cytomegalovirus, kan forårsake chorioretinitt.

Noen har en medfødt disposisjon for å utvikle uveitt. Dette gjelder spesielt mennesker med vevstypen HLA-B27, som er veldig hyppig hos personer med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Disse får derfor relativt ofte fremre uveitt (akutt iridosyklitt) og gjerne gjentatte ganger.

Generelt gjelder at pasienter med revmatiske sykdommer er mer utsatt for å få uveitt. Man kan se iridosyklitt ved Reiters sykdom og hos barn med leddgikt (Stills sykdom). Mer sjelden oppstår iridosyklitt ved vanlig leddgikt hos eldre mennesker. Ved de to sistnevnte tilstandene antar betennelsen ofte en kronisk karakter. Også personer med sarkoidose har økt risiko for kronisk uveitt.

Man kan også se kronisk uveitt i tilknytning til kroniske infeksjonssykdommer som for eksempel tuberkulose, syfilis og toksoplasmose. Enkelte kreftformer som for eksempel lymfom og leukemi kan også debutere med en uveitt.

UTREDNING

Det er vanligvis ikke nødvendig med utredning av eventuelle bakenforliggende årsaker ved ukompliserte akutte regnbuehinnebetennelser. Men slik utredning skal gjøres i hvis betennelsen:

  • får et kronisk forløp med varighet over tre måneder
  • omfatter begge øyne
  • gjelder barn
  • er en bakre uveitt

Ved tidlig behandling helbredes akutt iridosyklitt vanligvis i løpet av noen uker. Tilstanden går sikrest og raskest tilbake hvis pasienten tar det med ro og unngår sterkt sollys den første tiden. Noen pasienter kan i en årrekke være plaget av stadig oppblussende iridosyklitter. Langtidsprognosen er likevel meget god for de aller fleste med slike betennelser.

Ved kronisk uveitt ser man derimot oftere komplikasjoner i form av grå stær, grønn stær og væskeopphopning i netthinnens skarpsynsområde (cystisk makulaødem) slik at man også må behandles for dette. I sjeldne tilfeller vil en vedvarende betennelse i regnbuehinnen og strålelegemet føre til at kammervannsproduksjonen opphører slik at øyet skrumper (såkalt ftiseutvikling) og blir blindt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.