leddbetennelse – Store medisinske leksikon

Leddbetennelse er en betennelsesreaksjon i leddhinnen (synovialhinnen) som befinner seg på leddets innside. Ikke sjelden blir også brusk, knokler og leddkapsel i leddets omgivelser angrepet. Leddbetennelse kan omfatte ett eller flere ledd (henholdsvis mono- og polyartritt), enten store ledd (knær, hofter, skuldre, albuer) eller små ledd (fingre, tær, kjeveledd).

Faktaboks

Også kjent som: artritt

Når ledd i ryggsøylen eller iliosakralleddene mellom ryggsøylen og bekkenet angripes betegnes leddbetennelsen som spondylitt.

Sykdomsårsaker

Infeksjon

Betennelsen kan være forårsaket direkte av mikrober, oftest bakterier som har trengt seg inn i leddet, enten gjennom huden ved leddet eller via blodbanen. Det foreligger da en leddinfeksjon, også kalt infeksiøs eller septisk artritt. Eksempler på infeksiøs artritt er leddbetennelse forårsaket av stafylokokker, tuberkelbakterier eller borrelia (etter bitt av skogflått).

Man kan også se leddbetennelser etter forutgående infeksjoner i urinveier og tarm, for eksempel klamydiaindusert artritt og yersinia indusert artritt og av og til i forbindelse med visse virusinfeksjoner. Det dreier seg da om reaktiv artritt.

Autoimmune sykdommer

Leddbetennelse skyldes ofte en aktivering av immunsystemet, slik vi ser ved de kroniske leddsykdommene som leddgikt, barneleddgikt, spondyloartritter, systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter. Leddbetennelser forekommer da uten at en kan påvise bakterier eller andre mikroorganismer i leddene.

Utfelling

Krystallutfelling i ledd, slik som ved urinsyregikt (arthritis urica) og ved kondrokalsinose, utløser en kraftig betennelsesreaksjon. I disse tilfellene fremkaller krystallene betennelsen.

Andre årsaker

Lettere grad av leddbetennelse kan sees ved en rekke andre sykdommer, for eksempel sarkoidose, leukemi og kreft. Også artrose i ledd kan forårsake betennelsesreaksjoner.

Symptomer

Leddbetennelse merkes til å begynne med med stivhet og smerter i det angrepne leddet. Varme over angrepne ledd og hevelse tilkommer fordi det dannes for mye betent væske i leddet. Rødhet i huden over leddene kan forekomme, særlig ved akutte tilstander. Urinsyregikt eller septisk artritt mistenkes da. Ved septisk artritt og anfall av urinsyregikt er sterke leddsmerter også typisk.

Diagnose

Leddbetennelser kan ha en rekke forskjellige årsaker, og det kreves en omhyggelig undersøkelse som ikke bare begrenses til det eller de aktuelle ledd. En erfaren lege vil imidlertid gjenkjenne leddbetennelse ved klinisk undersøkelse av leddene. Blodprøver viser vanligvis forhøyet CRP og senkningsreaksjon (SR). Ved leddgikt, systemiske bindevevssykdommer og enkelte vaskulitt-sykdommer kan spesielle antistoff være typiske. Ved urinsyregikt foreligger vanligvis tydelig forhøyet urinsyrenivå i blod og typiske krystaller ved leddvæskeundersøkelse. Septisk artritt påvises ved dyrkning av leddvæske og/eller PCR teknikk. Undersøkelser med bruk av ultralyd og MR kan påvise tidlige tegn på artritt. Forandringer i røntgenbilder kan oppstå i senere sykdomsstadier. For å utelukke relasjon til annen bakenforliggende sykdom, er en grundig vurdering av sykehistorie og supplerende undersøkelser nødvendig.

Behandling

Septisk artritt og borrelia artritt må behandles med antibiotika. Ved andre leddbetennelser kan leddpunksjoner og innsetting et kortikosteroid være aktuelt. I noen tilfeller er det nødvendig å reduseres hyperaktiviteten i immunsystemet med immundempende medikamenter. På den måten reduseres plagene og en hindrer utvikling av leddskader. Blant legemidler som brukes er prednisolon, sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs) som metotreksat, og biologiske legemidler. Smerter og stivhet kan behandles med paracetamol eller NSAIDs. Anfall med urinsyregikt kan forebygges ved regelmessig inntak av blant annet allopurinol tabletter.

Prognose

Leddbetennelser utvikler seg svært forskjellig, avhengig av bakenforliggende årsak og effekt av behandlingen. De fleste med leddbetennelser blir vurdert av spesialist i revmatologi (revmatolog) som ofte kan gi aktuell informasjon, basert på hvert enkelt tilfelle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Revmatologi

Øyvind Palm

Overlege, dr. Med. i revmatologi, Universitetet i Oslo