Store norske leksikon

Starlingbalansen

Starlingbalansen beskriver de kreftene som virker over cellemembraner, kapillarmembraner og andre halvgjennomtrengelige membraner.

Faktaboks

Etymologi

Navn etter den britiske fysiologen Ernest Henry Starling (1866–1927).

Væsketransporten gjennom slike membraner er bestemt av:

De to trykkene som presser væske ut av et kapillar, er kapillarblodtrykket og det kolloidosmotiske trykket i vevsvæsken utenfor kapillarveggen. De to trykkene som presser væske inn i kapillaret, er det hydrostatiske trykket i vevsvæsken og blodplasmaets kolloidosmotiske trykk.

Forstyrrelse av Starlingbalansen

Ved for eksempel proteinunderernæring vil det bli lavere kolloidosmotisk trykk i plasma. Væske vil da filtreres ut i vevet og forårsake hungerødemer. Et annet eksempel på forstyrrelse i Starlingbalansen finnes ved hjertesvikt. Det kapillarhydrostatiske trykket kan bli så høyt at det presses ut mer væske enn normalt i vevet, noe som viser seg som hevelser rundt anklene eller lungeødem.

Normalt klarer lymfeårene å transportere vevsvæske tilbake til blodårene. Ødemer opptrer derfor først når lymfedrenasjen ikke lenger er tilstrekkelig. Det følger av dette at også sykdommer som primært rammer lymfeåresystemet, kan gi ødemer.

Netto utvekslingstrykk over kapillarveggen kan skrives som følgende ligning:

Utvekslingstrykk = (pc + Πiv) – (Πp + piv)

der

pc = kapillarhydrostatisk trykk

Πiv = interstitiell væske kolloidosmotisk trykk

Πp = plasma kolloidosmotisk trykk

piv = interstitiell væske hydrostatisk trykk

Første parentes er utovertrykket, mens andre parentes er innovertrykket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Fysiologi

Åshild Odden Miland
Førstelektor i fysiologi, UiT – Norges arktiske universitet