kapillarer

Kapillarer, hårrørsårer, er kroppens minste blodkar. De danner et finmasket nettverk mellom arteriene og venene i alle vev. I tillegg til å lede blod, er de ansvarlige for gassutvekslingen mellom vevene og blodbanen.

Faktaboks

Uttale
kapillˈarer
Etymologi
av latin capillaris, ‘hårtynn’, av capillus, ‘hår’

Oppbygning

Kapillarene er fra 4–10 mikrometer brede – bare så vidt nok til at én blodcelle kan passere – og sjelden mer enn en millimeter lange. De består bare av et endotelrør og kan ligge svært tett. I godt kapillariserte vev, for eksempel fingertupper, kan det på 1 mm² passere 2000 kapillarer. Det finnes imidlertid også kapillarfrie vev i kroppen, for eksempel bruskvev.

Blodtrykket er lavt og blodstrømmens hastighet er svært lav i kapillarene, som kan åpne og lukke seg etter behov. Dersom alle var åpne samtidig, ville de romme hele kroppens blodmengde, men vanligvis befinner bare 10–15 prosent av blodmengden seg i kapillarområdene. Utvidede kapillarer kalles sinusoider.

Navn

Den hyppig brukte formen "kapillærer" er dansk, og skyldes en overlevering fra vår første norske anatomilærebok: Gustav Adolf Guldbergs "Grundtræk af menneskets anatomi" fra 1893, ifølge datidens rettskriving.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg