lungeødem

Lungeødem, ofte kalt vann i lungene, utsiving av væske fra de minste blodårene (kapillarnettet) i lungekretsløpet og ut i lungevevet som ved lungestuvning. Betegnelsen lungeødem brukes vanligvis når graden av lungestuvning er svært uttalt og gir pasienten alvorlige pusteproblemer. Tilstanden er livstruende og krever øyeblikkelig behandling.

Den vanligste årsaken til lungeødem er sviktende pumpeevne i venstre hjertehalvdel, ofte i forbindelse med akutt hjerteinfarkt. Andre årsaker til hjertesvikt kan være rytmeforstyrrelser, defekte hjerteklaffer, vedvarende forhøyet blodtrykk eller en generell svekkelse av hjertemuskulaturen (kardiomyopati).

Lungeødem kan også være forårsaket av innånding av giftige gasser som klorgass, fosgen (benyttet som stridsgass under den første verdenskrig) og metylisocyanat.

Nevrogent lungeødem sees av og til i forbindelse med hodeskader, blødninger eller blodpropper i hjernen eller kraftige epileptiske anfall, trolig som følge av trykkforandringer i lungekretsløpet.

Lungeødem kan også oppstå dersom man forflytter seg raskt fra lavlandet til store høyder. I tillegg kan man se lungeødem ved for stor tilførsel av intravenøs væske, ved ekstremt lavt proteininnhold i blodet og etter rask tapping av store mengder luft eller væske fra pleurahulen.

I tillegg til tung pust kan pasienten ha skummende ekspektorat (eventuelt lett blodtilblandet) og blåfargede lepper og være urolig og engstelig. Væsken i alveolene hemmer oksygenopptaket og fører til hypoksemi.

Pasientens symptomer kombinert med knatrelyder over alle lungeavsnitt når man lytter med stetoskop, er vanligvis grunnlag nok til å starte behandling. Røntgenbilde av lungene viser utbredte, ulne fortetninger.

Når lungeødemet er forårsaket av hjertesvikt, hvilket er hyppigst, gis oksygen og medikamenter som reduserer trykket i lungekretsløpet (nitroglyserol). Ofte gis også morfin og vanndrivende medikamenter. I tillegg brukes en enkel form for overtrykksbehandling med CPAP (continous positive airway pressure) på ansiktsmaske. Dersom disse tiltakene ikke er effektive nok, kan pasienten eventuelt legges i respirator.

Ved nevrogent lungeødem er det også aktuelt med overtrykksventilasjon.

Ved lungeødem utløst av opphold i store høyder skal pasienten transporteres ned til et lavere nivå. Nedstigning noen hundre meter kan være nok til å reversere tilstanden. Pasienten skal ha oksygentilførsel, og det finnes også transportable overtrykkskammere som pasienten kan legges i, inntil nedstigning kan iverksettes. Medikamentell behandling kommer i tillegg.

Ved lungeødem utløst av giftige gasser vil man i tillegg til oksygenbehandling ofte forsøke behandling med kortisonlignende preparater i store doser.