Kolloidosmotisk trykk, et begrep som er knyttet til egenskaper ved tynne hinner, membraner, som er såkalt semipermeable, det vil si at de er delvis gjennomtrengelige, slik at de slipper gjennom vann og små molekyler, men ikke store molekyler, kolloider. Hvis det på de to sidene av en slik membran er løsninger med ulik konsentrasjon av store molekyler, vil det bli osmose, altså vil vann strømme gjennom membranen fra den siden hvor kolloidkonsentrasjonen er minst til der den er størst. En slik osmotisk strøm av vann kan motvirkes og eventuelt stanses av et motsatt rettet mekanisk trykk mot membranveggen.

Det osmotiske trykket i blodplasma skyldes de oppløste proteinene, særlig albuminfraksjonen. Det kolloid-osmotiske trykk har tilbøyelighet til å trekke væske inn i blodet fra vevene, men motvirkes av det hydrostatiske trykk i kapillarene (hjertets pumpetrykk), som har tilbøyelighet til å filtrere væske fra blodårene ut i vevene. Samspillet mellom disse regulerer utvekslingen av væske og oppløste stoffer mellom blodet og vevene. Det er også av betydning for urinutskillelsen i nyrene.

Begrepet kolloidosmotisk trykk er viktig for forståelsen av hvordan de minste blodårene, kapillærene, funksjonerer. Kapillærenes vegger er en slik tynn og semipermeabel membran. De viktigste store molekylene, kolloidene, som ikke (eller nesten ikke) kan passere gjennom kapillærveggen, er blodplasmaets proteiner, som er til stede i høyest konsentrasjon på årenes innside. Derved oppstår en tendens til osmose gjennom kapillærveggen, slik at vann vil passere gjennom veggen, fra utsiden mot innsiden, dit hvor de stoffene som ikke kan passere, finnes i størst konsentrasjon.

Denne tendens til innad vannpassasje, pga. høy kolloidkonsentrasjon i blodet, er det som benevnes blodets kolloidosmotiske eller proteinosmotiske trykk i kapillærene. Dette kolloidosmotiske trykk motvirkes imidlertid av det trykket blodet presses mot kapillærveggens innside med. Størrelsen av det kolloidosmotiske eller proteinosmotiske trykk i kapillærene er lik, og motsatt rettet, det trykk av blodet mot kapillærveggens innside som vil være akkurat tilstrekkelig til å hindre en innad rettet vannpassasje. Blodets kolloidosmotiske trykk i kapillærene hos mennesket er beregnet å være ca. 3,7 kPa (ca. 28 mm kvikksølv). Blodets trykk mot kapillærveggens innside kan reguleres og endres av organismen. I en enkelt kapillær (eller kapillærdel) veksler derfor forholdene mellom situasjoner hvor det foregår litt netto vannpassasje inn i åren og situasjoner hvor det foregår litt netto passasje av vann ut av den. Hvilken situasjon som i et gitt øyeblikk foreligger, avhenger da i hovedsak av om størrelsen av blodets trykk mot kapillærveggens innside i øyeblikket er mindre eller større enn blodets kolloidosmotiske trykk.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.