Whipples sykdom er en sjelden systemisk infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Tropheryma whipellii.

Sykdommen forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre mennesker. De fleste rapporter er hos hvite menn.

T. whippelii finnes i våre omgivelser, og sannsynligvis blir mange eksponert for bakteriene uten å bli syke. Bakteriene slår seg ned i tarmtottene i tynntarmen og også i andre organer. I tynntarmen blir det betennelseforandringer, som endrer tarmens evne til å bryte ned fett og karbohydrater. Resultatet blir nedsatt opptak (absorbsjon) av viktige næringstoffer og etter hvert vekttap.

Oftest er det leddplager som kommer først. Tarmsymptomene, som ofte leder til diagnosen, er i hovedsak diare, magesmerter og kramper. En rekke symptomer og sykdomstegn kan forekomme, for eksempel feber, hoste, forstørrede lymfeknuter, økt pigmentering av hudområder og brystsmerter. Noen pasienter får også sykdomsmanifestasjoner fra sentralnervesystemet i form av gangvansker, synsforstyrrelser, forvirring og/eller redusert hukommelse. Spredningen til sentralnervesystemet kan føre til døden dersom diagnosen blir stilt sent og adekvat behandling ikke blir gitt.

Tradisjonelt er diagnosen blitt stilt ved funn av spesielle mikroskopiske forandringer i tynntarmslimhinnen, og elektronmikroskopi av biopsien vil vise T. whippelii. Dessuten vil en PCR-undersøkelse av prøve fra tarmslimhinnen kunne påvise DNA fra bakteriene. DNA kan også påvises i prøve fra leddvæske fra affiserte ledd, og en slik prøve vil kunne avsløre diagnosen før tarmsymtomer oppstår.

Sykdommen behandles med antibiotika og/eller kjemoterapeutika. Parenteral behandling for eksempel med cefriaxone, bør som regel innlede behandlingen. Til peroral behandling velges fortrinnsvis trimetoprim-sulafmethoxazol. Behandlingen bør strekke seg over minst ett år.  Som regel fører behandlingen til en rask og vedvarende bedring av sykdommen. Feber og diare forsvinner i løpet av en ukes tid, mens det oftest tar noe lengre tid før leddplager og andre symptomer blir borte. Laboratoriefunn og tynntarmslimhinnen normaliseres også i løpet av noen uker. Tilbakefall kan forekomme, vanligvis i løpet av de første årene etter avsluttet behandling. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.