Abortfremkallende middel, abortivum eller abortivmiddel er legemidler som kan brukes til å fremkalle en medikamentell abort. To ulike typer medikamenter brukes klinisk for å fremkalle abort: prostaglandiner, oftest misoprostol og antiprogesteron, mifepriston, som ofte kalles "abortpillen".

I tidligere tider har andre stoffer blitt brukt som abortfremkallende midler. De har enten ikke virket, eller virket i så store doser at de har vært livsfarlige for kvinnen.

Antiprogesteron, mifepriston, hemmer virkningen av hormonet progesteron, som er helt nødvendig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen og støte svangerskapsproduktene ut. Brukt alene er det ikke effektivt nok, og det brukes sammen med prostaglandin for å fremkalle abort før 9. svangerskapsuke.

Enkelte prostaglandiner får livmoren til å trekke seg sammen. Sammen med mifepriston før uke 9 brukes gjerne prostaglandinet misoprostol, som egentlig er registrert til behandling av magesår, men som er svært effektivt til å fremkalle sammentrekninger i livmormuskulatur.

Misoprostol kan også brukes alene til å fremkalle abort, og blir brukt en del i denne sammenhengen i land der det ikke er legal tilgang til trygge aborter, men prosessen er langvarig og smertefull. Misoprostol gir fosterskader i de tilfellene det blir brukt uten at aborten lykkes. Etter 12. uke i svangerskapet brukes også prostaglandiner. De gis som tabletter eller stikkpiller i skjeden. De vanligste bivirkningene er kvalme og smerter pga. sammentrekningen av livmoren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.