Abortfremkallende middel, abortivum ellerabortivmiddel er legemidler som kan brukes til å fremkalle en medikamentell abort. To ulike typer medikamenter brukes klinisk for å fremkalle abort: prostaglandiner, oftest misoprostol og antiprogesteron, mifepriston, som ofte kalles "abortpillen".

Faktaboks

Også kjent som
abortivum

I tidligere tider har andre stoffer blitt brukt som abortfremkallende midler. De har enten ikke virket, eller virket i så store doser at de har vært livsfarlige for kvinnen.

Antiprogesteron

Antiprogesteron, mifepriston, hemmer virkningen av hormonet progesteron, som er helt nødvendig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen og støte svangerskapsproduktene ut. Brukt alene er det ikke effektivt nok, og det brukes sammen med prostaglandin for å fremkalle abort før 9. svangerskapsuke.

Prostaglandiner

Enkelte prostaglandiner får livmoren til å trekke seg sammen. Sammen med mifepriston før uke 9 brukes gjerne prostaglandinet misoprostol, som egentlig er registrert til behandling av magesår, men som er svært effektivt til å fremkalle sammentrekninger i livmormuskulatur.

Misoprostol kan også brukes alene til å fremkalle abort, og blir brukt en del i denne sammenhengen i land der det ikke er legal tilgang til trygge aborter, men prosessen er langvarig og smertefull. Misoprostol gir fosterskader i de tilfellene det blir brukt uten at aborten lykkes. Etter 12. uke i svangerskapet brukes også prostaglandiner. De gis som tabletter eller stikkpiller i skjeden. De vanligste bivirkningene er kvalme og smerter pga. sammentrekningen av livmoren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg