Abortfremkallende middel, abortivum eller abortivmiddel er legemidler som kan brukes til å fremkalle en medikamentell abort. To ulike typer medikamenter brukes klinisk for å fremkalle abort: prostaglandiner, oftest misoprostol og antiprogesteron, mifepriston, som ofte kalles "abortpillen".

I tidligere tider har andre stoffer blitt brukt som abortfremkallende midler. De har enten ikke virket, eller virket i så store doser at de har vært livsfarlige for kvinnen.

Antiprogesteron, mifepriston, hemmer virkningen av hormonet progesteron, som er helt nødvendig for å hindre livmoren i å trekke seg sammen og støte svangerskapsproduktene ut. Brukt alene er det ikke effektivt nok, og det brukes sammen med prostaglandin for å fremkalle abort før 9. svangerskapsuke.

Enkelte prostaglandiner får livmoren til å trekke seg sammen. Sammen med mifepriston før uke 9 brukes gjerne prostaglandinet misoprostol, som egentlig er registrert til behandling av magesår, men som er svært effektivt til å fremkalle sammentrekninger i livmormuskulatur.

Misoprostol kan også brukes alene til å fremkalle abort, og blir brukt en del i denne sammenhengen i land der det ikke er legal tilgang til trygge aborter, men prosessen er langvarig og smertefull. Misoprostol gir fosterskader i de tilfellene det blir brukt uten at aborten lykkes. Etter 12. uke i svangerskapet brukes også prostaglandiner. De gis som tabletter eller stikkpiller i skjeden. De vanligste bivirkningene er kvalme og smerter pga. sammentrekningen av livmoren.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.