Antihistaminer, legemidler som hemmer virkningen av histamin, histaminreseptorantagonister. Tradisjonelt brukes benevnelsen antihistaminer kun om midler som hemmer histamin-1-reseptorer, mens midler som hemmer histamin-2-reseptorer, kalles H2-antagonister eller H2-blokkere.

Det finnes flere generasjoner av antihistaminer, som er forskjellige ved at de senere utviklede midler er mer spesifikke i effekten. Derved unngås bivirkninger som tretthet og munntørrhet. Antihistaminer har effekt der utslett eller reaksjoner i slimhinner er mediert av histamin. Eksempler er allergiske reaksjoner i luftveier forårsaket av pollen eller kontakt med pelsdyr og elveblest (urticaria), som kan være enten allergisk eller ikke-allergisk, men som i begge tilfeller kan lindres med antihistaminer. Virkningen er best når midlene tas profylaktisk, dvs. før histaminet har aktivert reseptorene.

Eldre antihistaminer (såkalte førstegenerasjons antihistaminer) virker dessuten antiemetisk (mot kvalme, spesielt ved reisesyke) og hypnotisk (søvnfremkallende). Det siste er en plagsom bivirkning når disse preparatene blir brukt mot allergi eller mot reisesyke, men det gjør det mulig å bruke slike preparater som alternative sovemidler.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.