antihistaminer

Figuren viser hvordan antihistaminer blokkerer histaminreseptoren.
Histaminreseptor av /Fra læreboken «Legemidler og bruken av dem». Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS). Gjengitt med tillatelse

Antihistaminer er legemidler som hemmer virkningen av histamin i kroppen ved å blokkere histamin-1-reseptorer. Antihistaminer er sentrale i behandling av allergi og en rekke andre tilstander.

Faktaboks

Uttale
antihistamˈiner

Det finnes flere generasjoner av antihistaminer, som er forskjellige ved at de senere utviklede midler er mer spesifikke i effekten. Dermed vil bivirkninger som tretthet og munntørrhet reduseres.

Virkning

Antihistaminer virker ved å ta plassen til histamin på histamin-1-reseptorer, og dermed hindre effektene av histamin. Enkelte nyere antihistaminer vil også hindre dannelsen og frigjøringen av mediatorsubstanser fra betennelsesceller.

Bruk

Antihistaminer har effekt når utslett eller reaksjoner i slimhinner skyldes histamin. Eksempler er allergiske reaksjoner i luftveier forårsaket av pollen eller kontakt med pelsdyr og elveblest (urticaria). Elveblest kan være enten allergisk eller ikke-allergisk, men kan i begge tilfeller lindres med antihistaminer. Virkningen er best når midlene tas forebyggende (profylaktisk), det vil si før histamin har aktivert reseptorene.

Eldre antihistaminer (førstegenerasjons antihistaminer) virker også mot kvalme (antiemetisk) spesielt ved reisesyke, og de er søvnfremkallende (hypnotisk). Det siste er en plagsom bivirkning når disse preparatene blir brukt mot allergi eller mot reisesyke, men det gjør det mulig å bruke slike preparater som alternative sovemidler.

Lokale antihistaminer brukes i øyne og nese, og er effektive mot nysing, rennende nese og kløe i både nese og øyne.

Preparater

Det finnes flere antihistaminer på det norske markedet. Eksempler på førstegenerasjon antihistaminer er alimemazin (handelsnavn Vallergan) og prometazin (Phenergan). Eksempler på annengenerasjons antihistaminer er cetirizin (Zyrtec), feksofenadin (Kestine) og loratadin (Telfast). Tredjegenerasjons antihistaminer er desloratadin (Aerius) og levocetirizin (Xyzal).

Eksempler på lokalt virkende antihistaminer er levokabastin (Livostin øyedråper og nesespray), antazolin-tetryzolin (Spersallerg øyedråper) og azelastin (Dymista nesespray).

Bivirkninger

Bivirkningene varierer, og avhenger blant annet av hvilken generasjon legemidlet tilhører. Ved førstegenerasjons antihistaminer er søvnighet og munntørrhet vanlige bivirkninger. Søvnighet er mer sjeldent for annen- og tredjegenerasjons antihistaminer, men det kan forekomme. Andre bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager som kvalme, smerter i mageregionen og diaré.

Lokale antihistamin preparater kan gi irritasjon på påføringsstedet.

Forholdsregler

Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som trafikkfarlige på grunn trøtthet som bivirkning. Man bør derfor ta forsiktighetsregler ved bilkjøring og liknende. Dette er særlig viktig dersom legemidlet ikke tas fast. Det anbefales også å være forsiktig med samtidig inntak av alkohol og andre sentralt dempende stoffer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg