Histamin, nitrogenholdig stoff (amin) som finnes lagret i de fleste vev, særlig i underhuden, langs tarmene, i luftveiene og i en bestemt type hvite blodceller.

Histamin dannes enzymatisk fra aminosyren histidin og brytes også ned enzymatisk. Histamin lagres først og fremst i en type celler som kalles mastceller. Ved skader på vevet eller ved allergiske reaksjoner blir histamin (og enkelte andre stoffer) frigjort fra mastcellene.

Fritt histamin har en rekke forskjellige virkninger, men først og fremst forårsaker det utvidelse av de minste blodårene og sammentrekning av glatte muskler. Utvidelsen av kapillarene fører i sin tur til at blodtrykket synker i de sentrale delene av kretsløpet, og pasienten kan gå i sjokk. Denne virkningen av histamin kan motvirkes av adrenalin. Kjertler i luftveiene og spyttkjertlene stimuleres av histamin. Histamin har også med kontrollen av magesaftsekresjonen å gjøre. Sprøytes histamin inn i huden, forårsaker det lokal rødhet på grunn av utvidelse av de små blodårene. Histamin frigjøres ved allergiske reaksjoner, som matvareallergi, høysnue, astma, elveblest o.a.

Toksinene hos mange insekter (bier, veps, maur) inneholder histamin. Det forekommer også i flere planter, blant annet brennesle. I sjeldne tilfeller kan histamin dannes fra histidin når bakterier vokser i bestemte matvarer.

Medikamenter som motvirker histamin, brukes ved allergiske reaksjoner. Histamin bindes til reseptorer (mottakerstoffer) på celleoverflaten, hvoretter virkningen utløses. Det finnes forskjellige reseptorer på forskjellige typer celler. Antihistaminpreparatene virker ved at de blokkerer bindingen av histamin til histaminreseptorene, og de brukes hovedsakelig ved allergiske sykdommer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.