arrkorreksjon

En arrkorreksjon er i seg selv et kirurgisk skade på huden fordi kirurgen lager et nytt sår. Dersom dette gjøres på et umodent arr, altså et rødt og tykt arr som ikke har fått tid til å bli modent, så kan kroppen svare med å lage et enda mer hissig arr enn det som ble forsøkt fjernet.

Dersom arr etter modning fremdeles er uakseptable, enten av estetiske eller funksjonelle årsaker, finnes det ulike teknikker for å forbedre arr. De enkleste metodene går ut på å skjære ut arret og sy det på nytt, eventuelt rotere hudlapper rundt arret for å legge arrlinjene i andre retninger, enten for at arrlinjene skal stramme mindre eller bli mindre estetisk påfallende.

Arr kan også kreve tilførsel av vev i form av hudtransplantasjoner, bruk av såkalte ekspandere (ballonger under huden som fylles opp og dermed danner mer hud), mykgjøring eller volumøkning for eksempel ved bruk av fetttransplantasjon eller overflatebehandling med for eksempel laser.

Når man skal vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å forsøke en arrkorreksjon, er det viktigst å oppheve strammende forhold som er fysisk til plage. Steder på kroppen hvor huden er stram, som på armer og bein, og særlig skuldre, øvre rygg og brystkassen, blir arr nesten alltid brede og nokså skjemmende. Her kan forsøk på arrkorreksjoner ofte bare føre til ny utglidning av arret og dermed enda bredere arr, da arrvev aldri blir så robust som ekte hud.

• arr