baseparing

Baseparing er den kjemiske bindingen mellom nitrogenbasene i et DNA-molekyl. Baseparingen skapes ved en spesifikk hydrogenbinding mellom basene adenin (A) og thymin (T), og mellom guanin (G) og cytosin (C). Baseparing er et svært viktig aspekt ved DNA-molekylets oppbygging.

Faktaboks

Uttale
bˈaseparing.
  • Se hovedartikkel: DNA

DNA-molekylets oppbygging

DNA-molekylet består av to enkelttråder som er bygd opp som en vridd spiral, en dobbelheliks, hvor byggesteinene er nukleotider. Et nukleotid består av tre deler: en nitrogenbase (A, T, G, C) et sukkermolekyl (deoksyribose) og en fosfatgruppe.

De ulike nitrogenbasene er bygd opp forskjellig, og siden ikke alle passer sammen for kjemisk binding, er det fast hvilke baser som bindes til hverandre. Adenin kan kun pare med thymin (og uracil hvis det er RNA), og cytosin kun med guanin. Dette er på grunn av basenes stereokjemiske egenskaper: Adenin og guanin er puriner, og thymin, cytosin og uracil er pyrimidiner.

Baseparingen holder de to DNA-trådene sammen, og er derfor svært viktig for at DNA-molekylet skal opprettholde riktig form og funksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg