beinhinnen

Senehinne
Av /Gyldendal Akademisk.

Artikkelstart

Beinhinnen er et fast bindevev som kler alle knokkeloverflater, med unntak av leddflatene, samt innsiden av hjerneskallen.

Faktaboks

Også kjent som
periost

Beinhinnen er utviklingsmessig en rest etter det embryonale mesenkym. Den består av to lag: et ytre (stratum fibrosum) og et indre (stratum generativum) som forankrer beinhinnen til knokkeloverflaten ved små rotlignende utløpere (Sharpeys fibre). Beinhinnen kan derfor tjene som feste for muskulatur og leddbånd.

Hinnen er nerverik og forårsaker smerte ved skade på knoklene. Den har dessuten et rikt blodkarnett som sender små årer gjennom åpninger i beinet. De gir næring til beincellene, men transporterer også mineraler og blodceller fra beinmargen. Samtidig kan bindevevscellene i beinhinnen omdannes til bein og gi tykkelsesvekst, også kalt apposisjonell vekst, av beinet. Nydannelse av bein ved skader (beinbrudd) utgår derfor primært fra beinhinnen og ikke fra knokkelen selv.

Ved kronisk belastning kan beinhinnen bli betent (periostitt).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg