dødskriterier

Dødskriterier er sikre tegn på at døden er inntrådt. De klassiske kriteriene var stans i hjerte- og lungefunksjonen. Moderne gjenopplivningsteknikk som kan redde mennesker som ville vært døde etter den klassiske definisjonen og behovet for å holde hjerte- og lungeaktivitet kunstig i gang, slik at organer fra den døde kan brukes til transplantasjoner, har medført at dødskriteriet nå er knyttet til opphør av hjerneaktiviteten.

Dødsdefinisjonen er gitt i egen forskrift med hjemmel i Transplantasjonsloven av 1973 og er knyttet til total og varig ødeleggelse av hjernen med irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Denne definisjonen har praktisk betydning også ved at man har en klar regel for når en respirator kan slås av uten at man kan beskyldes for å ha tatt livet av pasienten.

For å stille diagnosen død ved total ødeleggelse av hjernen, mens åndedrett og hjertevirksomhet opprettholdes ved kunstige midler, må alle de følgende kriteriene være oppfylt:

1. erkjent sykdom eller skade i skallehulen
2. total bevisstløshet
3. opphør av eget åndedrett
4. fravær av alle hjernenervereflekser
5. opphør av hjernens elektriske aktivitet (flatt EEG)
6. opphevet blodtilførsel til hjernen påvist ved røntgenfotografering av hodet etter innsprøyting av kontrastmiddel i halspulsåren (cerebral angiografi).