Dødskriterier er sikre tegn på at døden er inntrådt. De klassiske kriteriene var stans i hjerte- og lungefunksjonen. Moderne gjenopplivningsteknikk som kan redde mennesker som ville vært døde etter den klassiske definisjonen og behovet for å holde hjerte- og lungeaktivitet kunstig i gang, slik at organer fra den døde kan brukes til transplantasjoner, har medført at dødskriteriet nå er knyttet til opphør av hjerneaktiviteten.
Dødsdefinisjonen er gitt i egen forskrift med hjemmel i Transplantasjonsloven av 1973 og er knyttet til total og varig ødeleggelse av hjernen med irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Denne definisjonen har praktisk betydning også ved at man har en klar regel for når en respirator kan slås av uten at man kan beskyldes for å ha tatt livet av pasienten.
For å stille diagnosen død ved total ødeleggelse av hjernen, mens åndedrett og hjertevirksomhet opprettholdes ved kunstige midler, må alle de følgende kriteriene være oppfylt:
- erkjent sykdom eller skade i skallehulen
- total bevisstløshet
- opphør av eget åndedrett
- fravær av alle hjernenervereflekser
- opphør av hjernens elektriske aktivitet (flatt EEG)
- opphevet blodtilførsel til hjernen påvist ved røntgenfotografering av hodet etter innsprøyting av kontrastmiddel i halspulsåren (cerebral angiografi).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.