Organtransplantasjoner er transplantasjon av solide organer (hjerte, lunger, lever, nyre, bukspyttkjertel og tarm) med tilhørende blodkar (arterier og vener) og andre strukturer som er viktige for organets funksjon. Viktige forutsetninger for etablering av organtransplantasjon er en god forståelse av transplantasjonsimmunologi, teknologiske fremskritt som optimaliserer kirurgi og oppdagelse av eller utvikling av stoffer som gir god immundempende behandling.
I Norge ble det i 2020 transplantert 240 nyrer, 30 hjerter, 28 lunger, 88 levere og 6 bukspyttkjertler.
Nyredonor kan være et familiemedlem, en venn eller en avdød donor. For andre organer benyttes nesten utelukkende avdød donor. Ved transplantasjon mellom familiemedlemmer velger man helst en donor som er ABO-blodtypeforlikelig med pasienten og som har en HLA-type mest mulig lik pasientens. Søsken er gunstige som nyregivere, da hvert søsken har 25 prosent sannsynlighet for å være HLA-identisk med pasienten. Identisk HLA-type mellom giver og mottaker gir betydelig redusert risiko for avstøtningsreaksjon.
Et annet krav ved organtransplantasjon er at det er ABO-forlikelighet mellom organgiveren og pasienten. En donor, altså organgiver, som har blodtype O, kan gi organer til pasienter med alle ABO-typer, mens en donor som er blodtype A, bare kan gi til pasienter som har blodtype A eller AB. Unntak kan gjøres hvis det er funnet en levende nyredonor med blodtype A eller B og pasienten ikke har for mye antistoffer mot donors blodtypeantigener. Det må da gis spesiell forbehandling og immundempende behandling.
Før man transplanterer organer, må man også undersøke om pasienten har antistoffer rettet mot donors HLA-molekyler. Slike HLA-antistoffer finnes oftest hos kvinner som har gjennomgått svangerskap og hos individer som er blitt immunisert med fremmede HLA-molekyler ved transfusjoner eller ved tidligere transplantasjoner. For å forsikre seg om at pasienten ikke har for sterke antistoffer mot donors HLA-molekyler, utfører man før organtransplantasjonen alltid en forlikelighetsprøve, der man undersøker om det finnes antistoffer i pasientens blodserum som reagerer med donorens HLA-molekyler. Transplantasjon med et ABO-uforlikelig organ, eller der pasienten har sterke antistoffer mot HLA-antigener i donororganet, gir høy risiko for at det transplanterte organet blir forkastet fra minutter til få timer etter transplantasjonen, såkalt hyperakutt avstøtningsreaksjon.
Alle organtransplanterte pasienter må behandles med immundempende behandling for at man skal kunne hindre avstøtningsreaksjoner. Dersom man transplanterer organer mellom individer med like HLA-typer, er risikoen for en avstøtningsreaksjon mindre og pasienten har behov for mindre immundempende behandling enn om man transplanterer mellom individer med ulik HLA-type.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.