dissekere

Dissekere, utføre disseksjon, vil si å blottlegge og isolere for eksempel organer, muskler, blodårer og nerver for å kunne studere deres form, forløp, innbyrdes leie og funksjon.

Faktaboks

Uttale
dissekˈere
Etymologi
av latin ‘skjære i stykker’

Disseksjon brukes i stor utstrekning ved operative inngrep idet man her må skaffe seg en anatomisk oversikt over de forskjellige organene som man opererer på, og ved disseksjonen derved få en nøyaktig oversikt over operasjonsfeltets anatomi.

I Norge ble disseksjon av menneskelik først foretatt cirka 1750. En lege i Bergen og en i Oslo fikk den gang kongelig tillatelse til å «anatomere bortdøede schlaver» for belæring av kirurger og jordmødre. Henrik Wergelands dikt Pigen paa anatomikammeret (1837) henter sitt emne fra disseksjon, som den gang foregikk i Rådhusgata 19, Oslo. I gammel tid måtte anatomene ofte i største hemmelighet skaffe seg menneskelik til disseksjon.

Dagens forskrifter om avgivelse av lik til medisinsk undervisning bygger på Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonsloven) av 7. mai 2015.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg