disseksjon

Disseksjon betyr å blottlegge, skjære opp strukturer som vev eller organer i forbindelse med anatomiske undersøkelser eller ved obduksjon (post mortem undersøkelse). Disseksjon brukes også om teknikk ved blottlegging av vev og organstrukturer under kirurgiske operasjoner, blant annet for å finne frem til områder eller organer som skal undersøkes eller behandles.

Faktaboks

Etymologi
av latin dissecare, ‘kutte opp i små biter’

Videre kan disseksjon også beskrive sykdomsprosesser i organer, som når lagene i hovedpulsåreveggen fraskilles (aortadisseksjon) som følge av åreforkalkning og høyt blodtrykk hvor blod trenger inn i selve blodåreveggen, eller ved skade/traume (traumatisk aortadisseksjon) hvor en avrivning i innerveggen (intima) fører til inn i åreveggen og hvor det indre bladet fraskilles de ytre lagene. Med svekkelse i veggen kan også de ytre lagene sprekke, hvor man får en total ruptur (aortaruptur), som er svært alvorlig og kan føre til forblødning og død.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg