belastningssykdommer

Sykdom eller skade i en del av skjelett-muskelsystemet kan føre til økt belastning på andre muskler, sener, ledd og ryggen. For eksempel vil lammelser føre til økt belastning av ikke-lammede muskler med påfølgende smerter. Dette kan gjelde etter sykdommer som for eksempel poliomyelitt og hjerneslag, og etter skader. Den intakte delen av skjelett-muskelsystemet må da overta nye funksjoner, og den samlede funksjon av bevegelsesapparatet blir heller ikke så samordnet og velproporsjonert som tidligere. Disse økte kravene kan føre til overbelastning med smerter som resultat.

Riktig bruk av alternativ muskulatur må læres. Ofte kan bruk av stokk, krykker eller støttebandasjer komme på tale. Bruk av krykker fører til økt belastning på hender, albuer og skuldrer samt tilhørende muskler. Innøving av gangøvelser er derfor vesentlig. Uriktig bruk av krykker kan også gi belastning av ryggen og ryggsmerter. For eksempel vil artrose i et hofteledd føre til at en forsøker å skåne leddet. Også feilstillinger i leddet kan oppstå. Dette igjen gir muskelstramninger og senefesteirritasjoner direkte i relasjon til leddet. Resultatet blir lokale belastningssmerter. I tillegg kommer økt belastning på ryggen og kneleddene. Behandling av det syke hofteleddet, eksempelvis operativt, vil kunne resultere i at også de øvrige smertene blir borte. Andre ganger vil fysikalsk-medisinsk behandling med opptrening og opplæring gi tilfredsstillende resultater. I tillegg kan medikamenter som paracetamol eller NSAIDs virke lindrende på plagene og derved bedrer funksjonen.

Skjev vekst kan også gi plager. Ikke sjelden er det ene benet lengre enn det andre. Dette gir skjev stilling av ryggen. Oppbygging av den ene skoen kan være nok til å lindre eller oppheve plagene. Rygg- og nakkesøylen er meget komplekst oppbygd med virvler. Disse virvlene er forbundet med hverandre med ledd, såkalte fasettledd, og mellom virvlene ligger mellomvirvelskiver. Sykdom i disse leddene og i mellomvirvel-skivene kan føre til skjev belastning, eller til trykk på nerver som gir smerter ikke bare lokalt.

Det er velkjent at nervøse lidelser, «nervøs anspenthet», kan føre til smertefulle muskelstramninger. Det er blitt brukt uttrykk som at «muskulaturen er sjelens panser». Nakke- og ryggsmerter, hodepine og også andre plager kan derfor ha sin primære årsak i psykiske påkjenninger, stress eller problemer. Slike årsaker kan også føre til at pustemusklene brukes galt. Man rammes av en «belastningslidelse» med smerter i rygg, nakke, skuldrer og hode. Andre ganger kan smertefulle stramninger i nakkemusklene skyldes svaksynthet, og egnede briller kan være den beste behandling.

Skjelett-muskelsystemet har stor tilpasningsevne, men har sin begrensning. Feilbelastning av lengre varighet vil føre til muskelstramninger og smerter. Feilbelastningen kan skje i hjem, skole og i yrkeslivet. Arbeidsplassen må tilpasses individet og ikke omvendt. Av største viktighet er riktig stol og pult som er avpasset i høyde, i relasjon til bord, benk eller maskin. Likeledes er riktig arbeids- og løftestilling vesentlig. Mange kroppsarbeidere får ryggsmerter grunnet gal løfteteknikk. Skolebarn får rygg- og nakkesmerter ved å bære på tunge skolevesker. Ensformig arbeid representerer også en stor belastning. Eksempler finnes i arbeid foran dataskjermer og ensformig håndarbeid som kan medføre senebetennelser ved håndledd og underamer, karpaltunnelsyndrom eller de Quervain syndrom. Langvarig arbeid med vibrasjonsverktøy som trykkluftbor, slagdrill eller motorsag kan forårsake perifere sirkulasjonsforstyrrelser med Raynauds syndrom, nerveskader og svikt i finmotoriske ferdigheter.

Arbeidet bør helst være variert med forskjellige arbeidsstillinger. Er ikke dette mulig, må det være pauser i arbeidet slik at en gjennom enkle øvelser får løsnet på muskulaturen. Regelmessig organisert gymnastikk vil være meget nyttig ved arbeidsplasser hvor det er ensformig arbeid.