Hei og takk for godt spørsmål. Jeg er ikke filolog, så svaret mitt blir kanskje ikke så utfyllende. Alf Torp knytter ordet opp mot det gammelnorske ordet farangr i betydningen reisetøy (i Nynorsk etymologisk ordbok som kun ut første gang i 1919 (seinere i faksimile i 1992)). I dagens islandsk betyr vel farangur også baggasje! Altså ikke urimelig å legge til grunn at farang er noe man bringer med seg, og altså fram mot vår tid en sykdom man tar med seg til andre. Den norrøne bakgrunnen knyttes i svensk etymologisk ordbok opp mot det eldre tyske begrepet varsucht. (Jf, også sott!). Så min konklusjon er: De tyske og de skandinaviske begrepene har felles historie bakover i tiden, men farang kan spores bakover i vår egen språkhistorie og er ikke et innlån fra tysk. (Den svenske etymologiske ordboken finner du for øvrig på nettet. Gå inn gjennom Språkrådets ordboksider (www.sprakrad.no).
Med vennlig hilsen
Geir Sverre Braut
egentlig medisiner, men i dag hobbyfilolog....
(Takk for interessant spørsmål, og jeg beklager litt seint svar på grunn av tjenestereise.)
Vel, det gikk litt fort i svingene her. Det falt ut en periode i teksten. Den svenske etymologiske ordboken skiller farang fra farsott. Farang med opprinnelse i det samme som verbet å fare, farsott med opprinnelse i det samme som substantivet fare (jf. varsucht).
<br />
<br />Hilsen
<br />
<br />Geir Sverre Braut
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Kommentarer
20. januar 2010 skrev Aksel Bjørnstad
Hvor kommer ordet farang fra? Er det av tysk opprinnelse der det heter faren og ausfart??
23. januar 2010 svarte Geir Sverre Braut
Hei og takk for godt spørsmål. Jeg er ikke filolog, så svaret mitt blir kanskje ikke så utfyllende. Alf Torp knytter ordet opp mot det gammelnorske ordet farangr i betydningen reisetøy (i Nynorsk etymologisk ordbok som kun ut første gang i 1919 (seinere i faksimile i 1992)). I dagens islandsk betyr vel farangur også baggasje! Altså ikke urimelig å legge til grunn at farang er noe man bringer med seg, og altså fram mot vår tid en sykdom man tar med seg til andre. Den norrøne bakgrunnen knyttes i svensk etymologisk ordbok opp mot det eldre tyske begrepet varsucht. (Jf, også sott!). Så min konklusjon er: De tyske og de skandinaviske begrepene har felles historie bakover i tiden, men farang kan spores bakover i vår egen språkhistorie og er ikke et innlån fra tysk. (Den svenske etymologiske ordboken finner du for øvrig på nettet. Gå inn gjennom Språkrådets ordboksider (www.sprakrad.no).
Med vennlig hilsen
Geir Sverre Braut
egentlig medisiner, men i dag hobbyfilolog....
(Takk for interessant spørsmål, og jeg beklager litt seint svar på grunn av tjenestereise.)
23. januar 2010 svarte Geir Sverre Braut
Vel, det gikk litt fort i svingene her. Det falt ut en periode i teksten. Den svenske etymologiske ordboken skiller farang fra farsott. Farang med opprinnelse i det samme som verbet å fare, farsott med opprinnelse i det samme som substantivet fare (jf. varsucht).
<br />
<br />Hilsen
<br />
<br />Geir Sverre Braut
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.