Epidemi. Pårørende utenfor epidemiavdelingen på Ullevål sykehus i 1905. På grunn av smittefaren måtte de stå utenfor og bare ha vinduskontakt med den syke. Fotografert av Wilse.
Epidemi. John Snows kartlegging av koleraens utbredelse i London i 1850-årene førte til at man forstod at vann kunne være en smittekilde.
Epidemi er økt hyppighet og forekomst av sykdommer, eller økt hyppighet av dødsfall, blant grupper av mennesker innenfor et begrenset eller definert tidsrom.
Det har utviklet seg en egen vitenskap, epidemiologi, som benyttes til å studere hyppigheten og forekomsten av sykdommer blant store eller små grupper av mennesker.
Ettersom det tidligere var smittsomme sykdommer som oftest førte til epidemier, ble en tid «epidemi» brukt synonymt med de epidemiene som er knyttet til smittsomme sykdommer. Det har ført til at folk flest har oppfattet begrepet som ensbetydende med epidemier av smittsomme sykdommer. Betegnelsen epidemi brukes imidlertid om alle typer sykdommer og årsaker til dødsfall. Den økte hyppigheten av lungekreft som opptrådte blant mannsbefolkningen i Norge og Vest-Europa fra 1930-årene og utover er en typisk epidemi med et «langsomt» forløp. Et annet eksempel er økningen av hjerte- og karsykdommer fra den samme tiden og utover til 1970-årene, som førte til titusenvis av for tidlige dødsfall. Et tredje eksempel på en ikke smittsom epidemi er økningen av hyppigheten av den sjeldne kreftformen mesoteliom (lungehinnekreft) fra 1960-årene og utover. Denne epidemien oppstod ca. 30 år etter at asbest ble tatt i omfattende bruk i Norge. Denne epidemien har begynt å avta (2005), 20–30 år etter at det ble slutt med bruk av asbest i Norge.
Et utvalg av de største epidemier og farsotter som har hjemsøkt verden i historisk tid
| År | Hendelse |
|---|---|
| 461 fvt. | Over 100 000 mennesker i Roma døde av pest |
| 80 evt. | En ny pestbølge gikk over Roma. Det samlede antall dødsfall kjennes ikke, men mens pesten raste som verst, døde over 10 000 mennesker daglig |
| 430 | England ble rammet av en pestilens som førte til hel avfolkning av enkelte områder |
| 722 | Byen Chichester og omland i England ble nesten avfolket av en epidemi. 34 000 døde |
| 746–49 | En farsott herjet i Konstantinopel. Over 200 000 var døde da epidemien ebbet ut |
| 954 | En epidemi raste i Skottland; krevde 40 000 offer |
| 1172 | En alvorlig epidemi førte til at de engelske armeer som under Henrik den annen hadde invadert Irland, måtte trekke seg tilbake |
| 1340–50 | Svartedauen bredte seg over verden og utryddet 25 millioner mennesker i Europa. Pesten kom til Norge i 1349 og spredte seg i løpet av få måneder over hele den sørlige delen av landet. Historikerne regner med at bare 1/3 av befolkningen overlevde pesten |
| 1383 | Den såkalte «fjerde pestilens» herjet i Irland |
| 1603 | En epidemi utbrøt i London; krevde 30 000 offer |
| 1611 | En farsott raste i Konstantinopel og rev med seg 200 000 mennesker |
| 1625 | London ble på nytt herjet av en farsott som krevde omkring 35 000 menneskeliv |
| 1628–32 | Pesten blusst opp igjen. Den ble kalt den lombardiske pest og spredtes under trettiårskrigen til det meste av Europa. I Lyon-området døde i 1632 60 000 mennesker av farsotten |
| 1656 | En farsott herjet i Napoli-området. På de seks måneder den raste, døde 400 000 mennesker |
| 1664–65 | The Great Plague, 'den store pest', krevde 10 000 menneskeliv i London-området |
| 1720 | Det brøt ut pestilens i Marseille; førte til 60 000 dødsfall |
| 1773 | Frankrike ble herjet av en farsott som ble kalt «råtnefeberen» |
| 1784 | Pesten hadde en oppblussing i Izmir; krevde 20 000 offer |
| 1791–98 | Gul feber oppstod på forskjellige steder av atlanterhavskysten. New York, Philadelphia og Baltimore ble særlig hardt hjemsøkt |
| 1799 | Pesten utryddet 250 000 mennesker i Egypt |
| 1805 | En alvorlig gulfeber-epidemi i New York førte til at over halvparten av byens 70 000 innbyggere evakuerte området i panikk |
| 1814 | Lilleasia, Palestina og Hellas ble hjemsøkt av pesten |
| 1817–18 | En kolera-epidemi raste i India, Thailand, Sri Lanka og Malaysia. Antallet av dødsfall var enormt. Epidemien bredte seg til Europa og ebbet først ut i 1823 |
| 1819–22 | Det oppstod igjen en hårdnakket epidemi av den gule feber i USA. I Tunis ble omtrent på samme tid halvparten av befolkningen drept av sykdommen |
| 1831 | Koleraen trengte inn i Russland og Frankrike. Bare i Paris døde 15 000 mennesker |
| 1832 | Koleraepidemier oppstod i Nord-Amerika. USA og Canada ble hardt hjemsøkt: 3000 offer i New York og 2000 i kanadiske byer. Året etter opptrådte sykdommen meget ondartet i Norge |
| 1848–49 | Det oppstod en ny koleraepidemi i Storbritannia og Amerika |
| 1848–62 | Skandinavia ble igjen hjemsøkt av koleraen. I Norge ble 2453 angrepet av sykdommen i 1853; ca. 65 % av dem døde. Epidemien fikk tre år etter en oppblussing i størstedelen av Europa |
| 1878 | Gul feber herjet voldsomt i sørstatene i USA og la mange byer øde |
| 1884–85 | En ny koleraepidemi bredte seg i Europa. 7 år senere blusset den på ny opp |
| 1889 | En ondartet influensa-epidemi spredte seg over hele verden |
| 1902–09 | Russland ble hjemsøkt av kolera |
| 1918 | En ny influensa-epidemi, «spanskesyken», bredte seg over verden. Den krevde 6 millioner dødsoffer, herav 3 millioner i India |
| 1921–22 | Tyfusepidemi og hungersnød oppstod i Russland. 3 millioner mennesker døde |
| 1947 | En ondartet koleraepidemi herjet i Egypt; mange tusen døde |
| 1971 | En koleraepidemi herjet i Vest-Bengalen etter flomkatastrofen og masseflukten fra Bangladesh |
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.