(av epi- og gr. 'folk'), økt hyppighet og forekomst av sykdommer eller økt hyppighet av dødsfall blant grupper av mennesker innenfor et begrenset eller definert tidsrom. Epidemi benyttes for å beskrive økt forekomst av en gitt sykdom i en stor befolkningsgruppe over et langt tidsrom. Det har utviklet seg en egen vitenskap, epidemiologi, som benyttes til å studere hyppigheten og forekomsten av sykdommer blant store eller små grupper av mennesker.

Ettersom det tidligere var smittsomme sykdommer som oftest førte til epidemier, ble en tid «epidemi» brukt synonymt med de epidemiene som er knyttet til smittsomme sykdommer. Det har ført til at folk flest har oppfattet epidemi som ensbetydende med epidemier av smittsomme sykdommer. Betegnelsen epidemi brukes imidlertid om alle typer sykdommer og årsaker til dødsfall. Den økte hyppigheten av lungekreft som opptrådte blant mannsbefolkningen i Norge og Vest-Europa fra 1930-årene og utover er en typisk epidemi med et «langsomt» forløp. Et annet eksempel er økningen av hjerte- og karsykdommer fra den samme tiden og utover til 1970-årene, som førte til titusenvis av for tidlige dødsfall. Et tredje eksempel på en ikke smittsom epidemi er økningen av hyppigheten av den sjeldne kreftformen mesoteliom (lungehinnekreft) fra 1960-årene og utover. Denne epidemien oppstod ca. 30 år etter at asbest ble tatt i omfattende bruk i Norge. Denne epidemien har begynt å avta (2005), 20–30 år etter at det ble slutt med bruk av asbest i Norge.

Et utvalg av de største epidemier og farsotter som har hjemsøkt verden i historisk tid

461 f.Kr. Over 100 000 mennesker i Roma døde av pest
80 e.Kr. En ny pestbølge gikk over Roma. Det samlede antall dødsfall kjennes ikke, men mens pesten raste som verst, døde over 10 000 mennesker daglig
430 England ble rammet av en pestilens som førte til hel avfolkning av enkelte områder
722 Byen Chichester og omland i England ble nesten avfolket av en epidemi. 34 000 døde
746–49 En farsott herjet i Konstantinopel. Over 200 000 var døde da epidemien ebbet ut
954 En epidemi raste i Skottland; krevde 40 000 offer
1172 En alvorlig epidemi førte til at de engelske armeer som under Henrik den annen hadde innvadert Irland, måtte trekke seg tilbake
1340–50 Svartedauen bredte seg over verden og utryddet 25 millioner mennesker i Europa. Pesten kom til Norge i 1349 og spredte seg i løpet av få måneder over hele den sørlige delen av landet. Historikerne regner med at bare 1/3 av befolkningen overlevde pesten
1383 Den såkalte «fjerde pestilens» herjet i Irland
1603 En epidemi utbrøt i London; krevde 30 000 offer
1611 En farsott raste i Konstantinopel og rev med seg 200 000 mennesker
1625 London ble på nytt herjet av en farsott som krevde omkring 35 000 menneskeliv
1628–32 Pesten blusst opp igjen. Den ble kalt den lombardiske pest og spredtes under trettiårskrigen til det meste av Europa. I Lyon-området døde i 1632 60 000 mennesker av farsotten
1656 En farsott herjet i Napoli-området. På de seks måneder den raste, døde 400 000 mennesker
1664–65 The Great Plague, 'den store pest', krevde 10 000 menneskeliv i London-området
1720 Det brøt ut pestilens i Marseille; førte til 60 000 dødsfall
1773 Frankrike ble herjet av en farsott som ble kalt «råtnefeberen»
1784 Pesten hadde en oppblussing i Izmir; krevde 20 000 offer
1791–98 Gul feber oppstod på forskjellige steder av atlanterhavskysten. New York, Philadelphia og Baltimore ble særlig hardt hjemsøkt
1799 Pesten utryddet 250 000 mennesker i Egypt
1805 En alvorlig gulfeber-epidemi i New York førte til at over halvparten av byens 70 000 innbyggere evakuerte området i panikk
1814 Lilleasia, Palestina og Hellas ble hjemsøkt av pesten
1817–18 En kolera-epidemi raste i India, Thailand, Sri Lanka og Malaysia. Antallet av dødsfall var enormt. Epidemien bredte seg til Europa og ebbet først ut i 1823
1819–22 Det oppstod igjen en hårdnakket epidemi av den gule feber i USA. I Tunis ble omtrent på samme tid halvparten av befolkningen drept av sykdommen
1831 Koleraen trengte inn i Russland og Frankrike. Bare i Paris døde 15 000 mennesker
1832 Koleraepidemier oppstod i Nord-Amerika. USA og Canada ble hardt hjemsøkt: 3000 offer i New York og 2000 i kanadiske byer. Året etter opptrådte sykdommen meget ondartet i Norge
1848–49 Det oppstod en ny koleraepidemi i Storbritannia og Amerika
1848–62 Skandinavia ble igjen hjemsøkt av koleraen. I Norge ble 2453 angrepet av sykdommen i 1853; ca. 65 % av dem døde. Epidemien fikk tre år etter en oppblussing i størstedelen av Europa
1878 Gul feber herjet voldsomt i sørstatene i USA og la mange byer øde
1884–85 En ny koleraepidemi bredte seg i Europa. 7 år senere blusset den på ny opp
1889 En ondartet influensa-epidemi spredte seg over hele verden
1902–09 Russland ble hjemsøkt av kolera
1918 En ny influensa-epidemi, «spanskesyken», bredte seg over verden. Den krevde 6 millioner dødsoffer, herav 3 millioner i India
1921–22 Tyfusepidemi og hungersnød oppstod i Russland. 3 millioner mennesker døde
1947 En ondartet koleraepidemi herjet i Egypt; mange tusen døde
1971 En koleraepidemi herjet i Vest-Bengalen etter flomkatastrofen og masseflukten fra Bangladesh

    Foreslå endring

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.