Virus av . Begrenset gjenbruk

epidemi

Epidemi. Pårørende utenfor epidemiavdelingen på Ullevål sykehus i 1905. På grunn av smittefaren måtte de stå utenfor og bare ha vinduskontakt med den syke. Fotografert av Anders Beer Wilse.

Av /KF-arkiv ※.

Epidemi. John Snows kartlegging av koleraens utbredelse i London i 1850-årene førte til at man forstod at vann kunne være en smittekilde.

Av /NTB Scanpix ※.

Epidemi er en vanlig brukt betegnelse på en situasjon med økt hyppighet og utbredelse av sykdommer eller dødsfall, i forhold til hva som er vanlig eller forventet blant grupper av mennesker innenfor et begrenset eller definert tidsrom. Når det dreier seg om en situasjon som bare forekommer lokalt eller blant avgrensede befolkninger, kalles det ofte et utbrudd av sykdom. Sykdommer som opptrer mer tilfeldig uten noe tydelig mønster kalles endemiske. Når en smittsom sykdom sprer seg på verdensbasis, kalles det ofte for en pandemi.

Faktaboks

uttale:
epidemˈi
etymologi:
av epi- og gresk ‘folk’

Det har utviklet seg en egen vitenskap, epidemiologi, som benyttes til å studere hyppighet og forekomst av sykdommer blant store eller små grupper av mennesker.

Begrepet

Ettersom det tidligere var smittsomme sykdommer som oftest førte til epidemier, ble en tid «epidemi» brukt synonymt med de epidemiene som var knyttet til smittsomme sykdommer. Det har ført til at folk flest har oppfattet begrepet som ensbetydende med epidemier av smittsomme sykdommer. Betegnelsen epidemi brukes imidlertid om alle typer sykdommer og årsaker til dødsfall som utpeker seg ved sitt store omfang eller utbredelse.

Ikke-smittsomme epidemier

Den økte hyppigheten av lungekreft som opptrådte blant menn i Norge og Vest-Europa fra 1930-årene og utover er en typisk epidemi med et «langsomt» forløp.

Et annet eksempel er økningen av hjerte- og karsykdommer fra samme periode og utover til 1970-årene, som førte til titusenvis av for tidlige dødsfall.

Et tredje eksempel på en ikke-smittsom epidemi er den økte hyppigheten av den sjeldne kreftformen mesoteliom (lungehinnekreft) fra 1960-årene og utover. Denne epidemien oppstod omtrent 30 år etter at asbest ble tatt i omfattende bruk i Norge. Denne epidemien har avtatt, 20–30 år etter at det ble slutt med bruk av asbest i Norge.

Store epidemier

Et utvalg av de største utbruddene av smittsomme sykdommer som har hjemsøkt verden i historisk tid:

År Hendelse
461 fvt. Over 100 000 mennesker i Roma døde av pest.
80 evt. En ny pestbølge herjet i Roma. Det samlede antall dødsfall er ikke kjent, men mens pesten raste som verst, døde over 10 000 mennesker daglig.
430 England ble rammet av en pestilens som førte til total avfolkning av enkelte områder.
722 Byen Chichester og omland i England ble nesten avfolket av en epidemi. 34 000 døde.
746–49 En farsott herjet i Konstantinopel. Over 200 000 var døde da epidemien ebbet ut.
954 En epidemi raste i Skottland og krevde 40 000 offer.
1172 En alvorlig epidemi førte til at de engelske armeer som under Henrik 2 av England hadde invadert Irland, måtte trekke seg tilbake.
1340–1350 Svartedauen bredte seg over verden og utryddet 25 millioner mennesker i Europa. Pesten kom til Norge i 1349 og spredte seg i løpet av få måneder over hele den sørlige delen av landet. Historikere regner med at bare 1/3 av befolkningen overlevde pesten.
1383 Den såkalte «fjerde pestilens» herjet i Irland.
1603 En epidemi brøt ut i London og krevde 30 000 offer.
1611 En farsott raste i Konstantinopel og tok livet av 200 000 mennesker.
1625 London ble på nytt herjet av en farsott som krevde omkring 35 000 menneskeliv.
1628–1632 Pesten blusset opp igjen. Den ble kalt «den lombardiske pest» og spredte seg til det meste av Europa under trettiårskrigen. I 1632 døde 60 000 mennesker av farsotten i Lyon-området i Frankrike.
1656 En farsott herjet i Napoli-området. 400 000 mennesker døde i løpet av seks måneder.
1664–1665 The Great Plague, 'den store pesten', krevde 10 000 menneskeliv i London-området.
1720 Det brøt ut en pestilens i Marseille som førte til 60 000 dødsfall.
1773 Frankrike ble herjet av en farsott som ble kalt «råtnefeberen».
1784 Pesten hadde en oppblussing i Izmir i Tyrkia og krevde 20 000 offer.
1791–1798 Gul feber oppstod på forskjellige steder langs Atlanterhavskysten. New York, Philadelphia og Baltimore ble særlig hardt rammet.
1799 Pesten tok livet av 250 000 mennesker i Egypt.
1805 En alvorlig gulfeber-epidemi i New York førte til at over halvparten av byens 70 000 innbyggere rømte området i panikk.
1814 Lilleasia, Palestina og Hellas ble hjemsøkt av pesten.
1817–1818 En kolera-epidemi raste i India, Thailand, Sri Lanka og Malaysia. Antall dødsfall var enormt. Epidemien bredte seg til Europa og ebbet først ut i 1823.
1819–1822 Det oppstod igjen en hårdnakket epidemi av den gule feber i USA. I samme periode mistet omtrent halvparten av befolkningen i Tunis livet.
1831 Koleraen trengte inn i Russland og Frankrike. Bare i Paris døde 15 000 mennesker.
1832 Koleraepidemier oppstod i Nord-Amerika. USA og Canada ble hardt hjemsøkt: 3000 offer i New York og 2000 i kanadiske byer. Året etter opptrådte sykdommen meget ondartet i Norge.
1848–1849 Det oppstod en ny koleraepidemi i Storbritannia og Amerika.
1848–1862 Skandinavia ble igjen hjemsøkt av koleraen. I Norge ble 2453 angrepet av sykdommen i 1853; om lag 65 prosent av dem døde. Epidemien fikk tre år etter en oppblussing i størstedelen av Europa.
1878 Gul feber herjet voldsomt i sørstatene i USA og la mange byer øde.
1884–1885 En ny koleraepidemi bredte seg i Europa. Sju år senere blusset den på ny opp.
1889 En ondartet influensaepidemi spredte seg over hele verden.
1902–1909 Russland ble hjemsøkt av kolera.
1918 En ny influensaepidemi (H1N1), «spanskesyken», bredte seg over verden. Dødstallet er svært usikkert, men man antar at minst 50 millioner mennesker døde på verdensbasis.
1921–1922 Tyfusepidemi og hungersnød oppstod i Russland. Tre millioner mennesker døde.
1947 En ondartet koleraepidemi herjet i Egypt; mange tusen døde.
1957 Influensaepidemi (H2N2), «asiasyken», krevde anslagsvis 100 000 menneskeliv.
1968 Influensaepidemi (H3N2), «Hong Kong-influensaen», krevde rundt 700 000 liv.
1971 En koleraepidemi herjet i Vest-Bengal etter en flomkatastrofe og masseflukt fra Bangladesh.
1981- Hiv-epidemien har trolig ført til mer enn 40 millioner dødsfall.
2002 Sars-koronavirusutbruddet krevde noen hundre menneskeliv.
2009 Influensaepidemi (H1N1), «svineinfluensaen», krevde i underkant av 300 000 liv.
2010 Haiti
2014-2017 Utbrudd av sykdom på grunn av ebolavirus i Vest-Afrika med over 10 000 døde.
2020 Verdensomspennende utbrudd av sykdommen covid-19, som skyldes et koronavirus, sars-CoV-2. Viruset antas å ha sin opprinnelse i millionbyen Wuhan, Kina i desember 2019. Status per 1. juli 2020 er mer enn ti millioner smittede og i overkant av 500 000 dødsfall på verdensbasis.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg