Virus av . Begrenset gjenbruk

epidemi

Epidemi. Pårørende utenfor epidemiavdelingen på Ullevål sykehus i 1905. På grunn av smittefaren måtte de stå utenfor og bare ha vinduskontakt med den syke. Fotografert av Wilse.

Av /KF-arkiv ※.

Epidemi. John Snows kartlegging av koleraens utbredelse i London i 1850-årene førte til at man forstod at vann kunne være en smittekilde.

Av /NTB Scanpix ※.

Epidemi er en vanlig brukt betegnelse på en situasjon med økt hyppighet og utbredelse av sykdommer, eller økt hyppighet av dødsfall, blant grupper av mennesker innenfor et begrenset eller definert tidsrom. Når det dreier seg om en situasjon som bare forekommer lokalt eller blant avgrensede befolkninger, kalles det ofte et utbrudd av sykdom. Når en smittsom sykdom brer seg ut på verdensbasis, kalles det ofte for en pandemi.

Faktaboks

uttale:
epidemˈi
etymologi:
av epi- og gresk ‘folk’

Det har utviklet seg en egen vitenskap, epidemiologi, som benyttes til å studere hyppigheten og forekomsten av sykdommer blant store eller små grupper av mennesker.

Begrepet

Ettersom det tidligere var smittsomme sykdommer som oftest førte til epidemier, ble en tid «epidemi» brukt synonymt med de epidemiene som er knyttet til smittsomme sykdommer. Det har ført til at folk flest har oppfattet begrepet som ensbetydende med epidemier av smittsomme sykdommer. Betegnelsen epidemi brukes imidlertid om alle typer sykdommer og årsaker til dødsfall som utpeker seg ved sitt store omfang eller utbredelse.

Ikke-smittsomme epidemier

Den økte hyppigheten av lungekreft som opptrådte blant mannsbefolkningen i Norge og Vest-Europa fra 1930-årene og utover er en typisk epidemi med et «langsomt» forløp.

Et annet eksempel er økningen av hjerte- og karsykdommer fra den samme tiden og utover til 1970-årene, som førte til titusenvis av for tidlige dødsfall.

Et tredje eksempel på en ikke smittsom epidemi er økningen av hyppigheten av den sjeldne kreftformen mesoteliom (lungehinnekreft) fra 1960-årene og utover. Denne epidemien oppstod omtrent 30 år etter at asbest ble tatt i omfattende bruk i Norge. Denne epidemien har avtatt, 20–30 år etter at det ble slutt med bruk av asbest i Norge.

Store epidemier

Et utvalg av de største utbrudd av smittsomme sykdommer som har hjemsøkt verden i historisk tid:

År Hendelse
461 fvt. Over 100 000 mennesker i Roma døde av pest.
80 evt. En ny pestbølge gikk over Roma. Det samlede antall dødsfall kjennes ikke, men mens pesten raste som verst, døde over 10 000 mennesker daglig.
430 England ble rammet av en pestilens som førte til hel avfolkning av enkelte områder.
722 Byen Chichester og omland i England ble nesten avfolket av en epidemi. 34 000 døde.
746–49 En farsott herjet i Konstantinopel. Over 200 000 var døde da epidemien ebbet ut.
954 En epidemi raste i Skottland; krevde 40 000 offer.
1172 En alvorlig epidemi førte til at de engelske armeer som under Henrik 2 av England hadde invadert Irland, måtte trekke seg tilbake.
1340–50 Svartedauen bredte seg over verden og utryddet 25 millioner mennesker i Europa. Pesten kom til Norge i 1349 og spredte seg i løpet av få måneder over hele den sørlige delen av landet. Historikerne regner med at bare 1/3 av befolkningen overlevde pesten.
1383 Den såkalte «fjerde pestilens» herjet i Irland.
1603 En epidemi utbrøt i London; krevde 30 000 offer.
1611 En farsott raste i Konstantinopel og rev med seg 200 000 mennesker.
1625 London ble på nytt herjet av en farsott som krevde omkring 35 000 menneskeliv.
1628–32 Pesten blusset opp igjen. Den ble kalt den lombardiske pest og spredtes under trettiårskrigen til det meste av Europa. I 1632 døde 60 000 mennesker av farsotten i Lyon-området i Frankrike.
1656 En farsott herjet i Napoli-området. På de seks måneder den raste, døde 400 000 mennesker.
1664–65 The Great Plague, 'den store pesten', krevde 10 000 menneskeliv i London-området.
1720 Det brøt ut pestilens i Marseille; førte til 60 000 dødsfall.
1773 Frankrike ble herjet av en farsott som ble kalt «råtnefeberen».
1784 Pesten hadde en oppblussing i Izmir i Tyrkia; krevde 20 000 offer.
1791–98 Gul feber oppstod på forskjellige steder av atlanterhavskysten. New York, Philadelphia og Baltimore ble særlig hardt hjemsøkt.
1799 Pesten utryddet 250 000 mennesker i Egypt.
1805 En alvorlig gulfeber-epidemi i New York førte til at over halvparten av byens 70 000 innbyggere rømte området i panikk.
1814 Lilleasia, Palestina og Hellas ble hjemsøkt av pesten.
1817–18 En kolera-epidemi raste i India, Thailand, Sri Lanka og Malaysia. Antallet av dødsfall var enormt. Epidemien bredte seg til Europa og ebbet først ut i 1823.
1819–22 Det oppstod igjen en hårdnakket epidemi av den gule feber i USA. I Tunis ble omtrent på samme tid halvparten av befolkningen drept av sykdommen.
1831 Koleraen trengte inn i Russland og Frankrike. Bare i Paris døde 15 000 mennesker.
1832 Koleraepidemier oppstod i Nord-Amerika. USA og Canada ble hardt hjemsøkt: 3000 offer i New York og 2000 i kanadiske byer. Året etter opptrådte sykdommen meget ondartet i Norge.
1848–49 Det oppstod en ny koleraepidemi i Storbritannia og Amerika.
1848–62 Skandinavia ble igjen hjemsøkt av koleraen. I Norge ble 2 453 angrepet av sykdommen i 1853; om lag 65 prosent av dem døde. Epidemien fikk tre år etter en oppblussing i størstedelen av Europa.
1878 Gul feber herjet voldsomt i sørstatene i USA og la mange byer øde.
1884–85 En ny koleraepidemi bredte seg i Europa. Sju år senere blusset den på ny opp.
1889 En ondartet influensa-epidemi spredte seg over hele verden.
1902–09 Russland ble hjemsøkt av kolera.
1918 En ny influensa-epidemi (H1N1), «spanskesyken», bredte seg over verden. Den krevde 6 millioner dødsoffer, herav 3 millioner i India.
1921–22 Tyfusepidemi og hungersnød oppstod i Russland. 3 millioner mennesker døde.
1947 En ondartet koleraepidemi herjet i Egypt; mange tusen døde.
1957 Influensaepidemi (H2N2), «asiasyken», krevde anslagsvis 100 000 menneskers liv.
1968 Influensaepidemi (H3N2), «Hong Kong-influensaen», krevde rundt 700 000 liv.
1971 En koleraepidemi herjet i Vest-Bengalen etter flomkatastrofen og masseflukten fra Bangladesh.
1981- Hiv-epidemien, har trolig krevd over 40 millioner liv.
2002 Sars-koronavirusutbruddet, krevde noe hundre liv.
2009 Influensaepidemi (H1N1), «svineinfluensaen», krevde i underkant av 300 000 liv.
2014-2017 Utbrudd av sykdom på grunn av ebola-virus i Vest-Afrika, med over 10 000 døde.
2020 Verdensomspennende utbrudd av sykdom på grunn av koronavirus, COVID-19, som startet i Kina ved årsskiftet 2019/2020.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg