Hvitt lys, for eksempel sollys, er sammensatt av en lang rekke bølgelengder og altså også en rekke farger. Vil man se de rene fargene som til sammen utgjør det hvite lyset, kan man sende lyset gjennom et prisme. I prismet brytes lys med forskjellige bølgelengder ulikt. De korte bølgene brytes mest og de lange minst. Lar man så lyset falle på en hvit skjerm, får man det spredt ut til et regnbuefarget bånd, et spektrum. Regnbuen er et spektrum som dannes når sollyset brytes i atmosfærens vanndråper.
Et objekts farge er det lyset som kastes tilbake fra objektets overflate etter at det har absorbert eller tatt til seg det meste av det hvite lyset. Det synlige fargespektrumet er kun et utsnitt av det enorme elektromagnetiske spektrum, som spenner fra de kilometerlange radiobølgene til den kosmiske strålingens ultrakorte elektromagnetiske svingninger. Det synlige spektrum er på den ene side begrenset av de langbølgede, infrarøde strålene som føles på huden som varme, og på den annen side av den kortbølgede, ultrafiolette strålingen som fremkaller solforbrenning.
Lysets bølgelengde angis i nanometer (nm). Den øvre grensen for det synlige lyset ligger ved en bølgelengde på cirka 730 nm og den nedre grensen ved cirka 390 nm. Fargespekteret er kontinuerlig med glidende overganger fra farge til farge. Hvis man regner med seks hovedfarger i spekteret, får man fra den langbølgede til den kortbølgede delen følgende seks spektralfarger, som hver består av én enkelt bølgelengde (monokromatiske farger):
Kommentarer (2)
skrev Tiril E
svarte Mari Paus
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.