Farger av /Flickr. CC BY NC ND 2.0

fargesyn

Fargesyn. De fire lysfølsomme celletypene i netthinnen. Til venstre sees en representant for nattsynets stavceller. Disse cellenes lysfølsomme pigment, rhodopsin, ble tidligere kalt synspurpur. Til høyre sees de tre typene tappceller som er maksimalt følsomme for henholdsvis rødt, grønt og blått lys. Forskjellen mellom tappene ligger i innholdet av forskjellig synspigment.

Fargesyn. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Fargesyn. Alle farger kan dannes ved at man blander høyst tre såkalte grunnfarger fra henholdsvis den røde, den grønne og den blå delen av spekteret. Blander man forskjellig farget lys på en skjerm (tegningen til høyre), får man en additiv fargeblanding med voksende klarhet. Der hvor de tre grunnfargene faller sammen, blir lyset hvitt. Blander man i stedet pigmenter (tegningen til venstre), får man en subtraktiv fargeblanding. Et rødt pigment kaster bare tilbake det røde lyset, et blått pigment bare det blå, og blandingen blir mørkere for hvert nytt pigment som føyes til.

Fargesyn. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Fargesyn er evne til å oppfatte farger. Vi ser omverdenen i farger fordi øynene kan skjelne mellom forskjellige bølgelengder i lyset. Lys med en gitt bølgelengde gir anledning til en bestemt reaksjon i de av netthinnens sanseceller som kalles tappceller. Det blir sendt et signal bakover til hjernen gjennom synsnerven, og i hjernen blir dette signalet oppfattet som et fargeinntrykk.

Faktaboks

Også kjent som

fargesans

Farger

Hvitt lys, for eksempel sollys, er sammensatt av en lang rekke bølgelengder og altså også en rekke farger. Vil man se de rene fargene som til sammen utgjør det hvite lyset, kan man sende lyset gjennom et prisme. I prismet brytes lys med forskjellige bølgelengder ulikt. De korte bølgene brytes mest og de lange minst. Lar man så lyset falle på en hvit skjerm, får man det spredt ut til et regnbuefarget bånd, et spektrum. Regnbuen er et spektrum som dannes når sollyset brytes i atmosfærens vanndråper.

Et objekts farge er det lyset som kastes tilbake fra dets overflate etter at det har absorbert eller tatt til seg det meste av det hvite lyset. Det synlige fargespektrumet er kun et utsnitt av det enorme elektromagnetiske spektrum, som spenner fra de kilometerlange radiobølgene til den kosmiske strålingens ultrakorte elektromagnetiske svingninger. Det synlige spektrum er på den ene side begrenset av de langbølgede, infrarøde strålene som føles på huden som varme, og på den annen side av den kortbølgede, ultrafiolette strålingen som fremkaller solforbrenning.

Lysets bølgelengde angis i nanometer (nm). Den øvre grensen for det synlige lyset ligger ved en bølgelengde på cirka 730 nm og den nedre grensen ved cirka 390 nm. Fargespekteret er kontinuerlig med glidende overganger fra farge til farge. Hvis man regner med seks hovedfarger i spekteret, får man fra den langbølgede til den kortbølgede delen følgende farger:

  • rødt 730–650 nm
  • oransje 650–580 nm
  • gult 580–530 nm
  • grønt 530–480 nm
  • blått 480–430 nm
  • fiolett 430–390 nm

Grunnfarger

Hvis man ved hjelp av prismesystemer blander spektralfargene i forskjellige mengdeforhold på en skjerm, konstaterer man at man kan fremstille ikke bare alle spektralfargene, men alle farger overhodet, inkludert hvitt, ved å blande rødt, grønt og blått. Disse tre fargene, grunnfargene, kan ikke dannes ved å blande de andre. Denne iakttakelsen har ført til den teorien for øyets fargeoppfattelse som nå er alminnelig akseptert og som i de senere år er blitt styrket eksperimentelt. Teorien går ut på at det svarende til de tre grunnfargene finnes tre typer av fargefølsomme elementer i øyets netthinne: en type som stimuleres av rødt lys, en som stimuleres av grønt lys og en som stimuleres av blått lys. Alle fargeinntrykk kan forklares som en samtidig påvirkning av to eller tre av disse elementene i forskjellig grad. For eksempel kan sanseinntrykket gult forklares som en samtidig påvirkning av de rødt- og grøntoppfattende elementene.

Sansecellene

De lysoppfattende delene av netthinnens lysoppfattende celler danner tapp- og stavformede fremspring, og inndeles derfor i to hovedtyper: tapper og staver. Tappene finnes særlig rikelig i den sentrale delen av netthinnen, spesielt i den gule flekken. Tappene fungerer i dagslys, og det er i tappene fargeoppfattelsen finner sted. Stavene er ytterst lysfølsomme, og det er de som fungerer i nedsatt belysning. De registrerer bare nyanser av gråtoner.

Tappene

Man har målt tappcellenes evne til å absorbere lys med mikroelektroder som kan avlede elektriske signaler fra en enkelt celle. Man har funnet at det finnes tre typer tapper med maksimal følsomhet ved henholdsvis 430 nm, 535 nm og 580 nm, det vil si for lys i den blåfiolette, den grønngule og den oransjegule delen av spekteret. Videre har man fra de tre typene isolert tre forskjellige synspigmenter (fargestoffer som omdannes ved lyspåvirkning og avgir elektrisk energi til synsnerven).

Man mener nå at forutsetningen for normalt fargesyn er at det i øyets netthinne finnes et normalt antall av disse tre forskjellige typene tapper med forskjellig synspigment. Man sier derfor at det normale fargesynet er trikromatisk (trefarget).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Hei Pådeg

Hvor mange farger finnes i sollys? Kan man finne alle regnbuens farger i sollys, eller er det bare primærfargene?

svarte Mari Paus

Hei! Takk for spørsmålet. Vi har dessverre ingen fagansvarlig for dette området som kan svare deg ordentlig på dette. Kanskje du finner noen svar i artiklene om syn (https://snl.no/syn) og farge (https://snl.no/farge)? Mvh. Mari i redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg