Apotek er en rettslig beskyttet tittel på utsalgssted for legemidler. Apotekloven og legemiddelloven regulerer virksomheten ved apotek. Apotekene selger også sykepleieartikler og i en viss utstrekning medisinsk utstyr og andre alminnelige handelsvarer. Tidligere ble legemidlene fremstilt i apotekene, men dette gjøres i svært liten grad nå.

De fleste apotek drives som private bedrifter. Fram til 2001 var det vanlig at apotekeren selv eide apoteket. Nå er eierinteressene ofte knyttet opp mot større apotekkjeder. Loven krever fremdeles at den som skal være ansvarlig for selve driften av apoteket, må ha norsk farmasøytisk embetseksamen eller tilsvarende utdanning fra utlandet og deretter minst to års praksis fra arbeid i apotek.

Apotekforeningen er bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge.

Ifølge lov om apotek av 2. juni 2000 (apotekloven), som trådte i kraft 1. mars 2001, gis konsesjon (tillatelse) til å eie og drive apotek av Statens legemiddelverk (SLV). En konsesjon til eier kan gis til privatpersoner eller juridiske personer. Hvis eieren ikke er farmasøyt, må vedkommende ansette en slik person. Eieren, som skal godkjennes av SLV og får driftskonsesjon, kalles driftskonsesjonær og er faglig ansvarlig for apotekets drift.

Apoteket har plikt til å ekspedere legemidler med mer så hurtig som mulig, og om nødvendig fremskaffe de legemidlene som bestilles (rekvireres). Lokaler, innredning og utstyr skal være slik at de ivaretar høy sikkerhet og kvalitet i virksomheten. Det skal være utarbeidet rutiner for vareleveranser og varelagre som sikrer rask utlevering av legemidlene. De skal oppfylle de krav som stilles og utleveres nøye etter resept eller godkjent rekvisisjon. Apotekene er derfor pålagt å etterfølge offentlig pålagte kontrollforskrifter slik som narkotikaregnskap med mer. I særskilte forskrifter er det beskrevet nærmere om gyldighet av resepter, hvilke preparater som er reseptbelagt, om utlevering i håndkjøp uten resept, og om bruksanvisning. Kunden skal opplyses om priser og det skal gis informasjon som sikrer riktig bruk av legemidler. Oppstår det skade på grunn av feil eller mangler ved legemidlene, er apoteket eller produsenten ansvarlig selv om uaktsomhet ikke foreligger (objektivt erstatningsansvar).

Det farmasøytisk utdannede personale i apoteket er apotekere og provisorer som har avlagt mastergrad i farmasi, apotekereksamen, farmasøytisk kandidateksamen eller innehar en godkjent utenlandsk utdanning som tilsvarer cand.pharm.-grad eller mastergrad i farmasi. Reseptarer har bachelorgrad i farmasi, reseptareksamen eller er farmasøyter som har annen godkjent farmasøytisk utdanning tilsvarende bachelorgrad i farmasi. Både farmasøyter med bachelorgrad og mastergrad i farmasi har ekspedisjonsrett, det vil si rett til selvstendig å godkjenne og ekspedere legemidler. De skal signeres manuelt eller elektronisk med farmasøytens navn. I tillegg har de aller fleste apotek tilsatt apotekteknikere som deltar i det praktiske arbeid under ledelse av det personalet som har ekspedisjonsrett. Provisorfarmasøyter, reseptarfarmasøyter og apotekteknikere har autorisasjon som helsepersonell, og er underlagt helsepersonellovens regler om autorisasjon. Universitetene i Oslo og Bergen tilbyr masterutdannelse i farmasi (varighet 5 år), universitet i Tromsø tilbyr bachelorutdanning i farmasi (varighet 3 år) med påbygging til master i farmasi (2 år). Høgskolen i Oslo og Akershus, og Nord Universitet, tilbyr bachelorutdanning i farmasi (varighet 3 år).

De fleste apotek er i dag innredet med selvbetjening for handelsvarer og reseptfrie legemidler og med en direktereseptur for ekspedisjon av reseptpliktige legemidler mens kunden venter. I resepturen blir et legemiddel etter resept gjort klar og kontrollert før utlevering til den enkelte pasient. Apoteket skal ha et tilstrekkelig faglig personale og har plikt til å ta i mot masterstudenter og bachelorstudenter i farmasi for praktisk opplæring.

Etter 1. mars 2001 har tre apotekkjeder etablert seg i Norge: Boots apotek med grossisten Alliance Healthcare Norge AS, Vitusapotek/Ditt apotek med grossisten NMD Grossisthandel AS, og Apotek1 med grossisten Apokjeden Distribution AS. Per januar 2017 var det 868 apotek, fordelt på 265 av Norges 426 kommuner. I tillegg er det 30 sykehusapotek som drives av det offentlige, og to sykehusapotek som drives av stiftelsene Det norske Diakonhjem og Diakonissehuset Lovisenberg. De tre apotekkjedene har helt eller delvis eierskap i flertallet av apotekene. Kun om lag 20 apotek er ikke tilknyttet apotekkjedene annet enn gjennom en leveringsavtale med en grossist.

Da den nye apotekloven trådte i kraft i 2001 var det 397 apotek i Norge. Den tidligere statsgarantien for lån til kjøp eller opprettelse av apotek er opphevet. Legemiddelgrossistene innbetaler en legemiddelavgift, som fastsettes årlig som egen post i statsbudsjettet. Forbrukeren betaler merverdiavgift for alle legemidler.

Per januar 2017 var det registrert 868 medisinutsalg i Norge. Medisinutsalg er vanligvis plassert i dagligvarebutikker. I tillegg har noen medisinutsalg egne lokaler hvor en apotektekniker står for utleveringen av legemidler.

Et filialapotek er et apotek som er underlagt et selvstendig apotek, som da kalles hovedapotek. Den daglige driften av et filialapotek forestås av en apotekbestyrer på vegne av den som er ansvarlig for driften av hovedapoteket. Bestyrer av filialapotek skal som hovedregel ha farmasøytisk embetseksamen. Et filialapotek yter vanligvis de samme tjenester som et selvstendig apotek.

De eldste apotekene i Norge er Svaneapoteket i Bergen (1595), Svaneapoteket i Oslo (1628), Hygiea i Stavanger (1650), Elefantapoteket i Kristiansand (1651), og Løveapoteket i Trondheim (1661). Helt siden det første apoteket ble opprettet her i landet, var retten til å drive apotek avhengig av bevilling, og virksomheten var underlagt offentlig og særskilt lovgivning.

Apotekene hørte administrativt under Sosial- og helsedepartementet, som ved Statens helsetilsyn førte kontroll med apotekenes drift. Departementet bestemte om et apotek skulle opprettes eller nedlegges og hvor det skulle ligge etter at uttalelse var innhentet fra lokale myndigheter. Apotek ble opprettet når det var påkrevd eller ønskelig av allmenne hensyn. Foruten vanlige, selvstendige apotek kunne filialapotek, medisinutsalg og sykehusapotek bli opprettet.

Tidligere ble bevilling til å drive apotek gitt av Kongen i statsråd, senere av Statens helsetilsyn. Det kunne bare gis til personer som fylte kravene for å bli apoteker, eller når særlige grunner forelå, til kommuner. Staten kunne også drive apotek. I 2000 ble Rikshospitalets apotek og Det Norske Radiumhospitals apotek drevet av Staten, de andre sykehusapotekene av de respektive fylkeskommuner og av Oslo kommune. De øvrige apotekene ble drevet av apotekere med personlig bevilling. Denne bevillingen medførte rett og plikt til å drive apoteket for innehaverens regning i samsvar med de gjeldende bestemmelser. Apotekeren måtte selv skaffe egnede lokaler, innredning og godkjent utstyr med tilstrekkelig varebeholdning. For lån til finansieringen kunne det bli gitt statsgaranti.

Bestemmelsene for bevilling og drift av apotek med videre var stort sett uforandret i mer enn 400 år. Etter den radikale endringen ved lov om apotek av 2. juni 2000 (apotekloven), fikk Norge en av de mest liberale apoteklovene i Europa.

Land Navn Bemerkninger
Norge, Oslo (Bygdøy) Norsk Farmasihistorisk Museum Apoteket Hjorten (1861)
Danmark, Århus Den gamle by Apoteket Enhiørningen (cirka 1750)
Finland, Turku Qwenselhus Oulus gamle apotek (1858)
Storbritannia, London Wellcome Historical Medical Museum Fem apotekinteriører
Frankrike, Lyon Hôtel-Dieu To gamle apotek på sin opprinnelige plass
Tyskland, Heidelberg (Slottet) Deutsches Apotheken-Museum Flere gamle apotek (1724, 1730, 1812)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.