Apotek, rettslig beskyttet benevnelse på virksomhet som har tillatelse til å selge legemidler direkte til forbrukere. Apotekloven og legemiddelloven regulerer virksomheten ved apotek. Apotekene selger også sykepleieartikler og i en viss utstrekning medisinsk utstyr og andre alminnelige handelsvarer. Tidligere ble legemidlene fremstilt i apotekene, men dette gjøres i svært liten grad nå.

Statens legemiddelverk fører tilsyn med apotekvirksomheten i Norge. Staten gav tidligere svært detaljerte regler om etablering og drift av apotek, men ved iverksettelsen av ny apoteklov i 2001 ble det i prinsippet fri adgang til å etablere apotek i Norge.

De fleste apotek drives som private bedrifter. Fram til 2001 var det vanlig at apotekeren selv eide apoteket. Nå er eierinteressene ofte knyttet opp mot større apotekkjeder. Loven krever fremdeles at den som skal være ansvarlig for selve driften av apoteket, må ha norsk farmasøytisk embetseksamen eller tilsvarende utdanning fra utlandet og deretter minst to års praksis fra arbeid i apotek.

Et selvstendig apotek kan etter søknad gis tillatelse til å ta inntil tre filialapotek. Et filialapotek er et apotek som er underlagt et selvstendig apotek, som da kalles hovedapotek. Den daglige driften av et filialapotek forestås av en apotekbestyrer på vegne av den som er ansvarlig for driften av hovedapoteket. Bestyrer av filialapotek skal som hovedregel ha farmasøytisk embetseksamen. Et filialapotek yter vanligvis de samme tjenester som et selvstendig apotek. Etter at apotekloven åpnet opp for fri etablering av apotek har det kommet en vesentlig økning i antallet apotek i Norge. I 2001 var det ca. 370 private apotek i landet, i 2006 var det over 500. Et sykehusapotek er et apotek som skal betjene ett eller flere sykehus. Bevillingen innehas av det aktuelle regionale helseforetaket.

Det er ca. 30 sykehusapotek i landet (2006). I tillegg til å levere legemidler til sykehuset, kan et sykehusapotek selge legemidler til utskrevne og polikliniske pasienter, samt ansatte ved sykehuset. Norges Apotekerforening er bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge.

Det kan gis tillatelse til at et apotek oppretter et medisinutsalg på steder der det ikke finnes noe apotek, for å sikre at befolkningen får tilgang til reseptfrie legemidler samt utlevert reseptpliktige legemidler i lokalsamfunnet. Medisinutsalg etableres gjerne i dagligvarebutikker. Visse reseptfrie legemidler tillates også solgt fra andre utsalgssteder. Hovedregelen er likevel at alt salg av reseptpliktige legemidler skal skje fra et apotek, slik at kravene til kvalitet på legemidler kan ivaretas og slik at pasientene kan sikres kvalifisert rådgivning om rett bruk av legemidlene.

Etter at EØS-avtalen ble gjort gjeldende, ble det åpnet for at andre enn det tidligere statlige eide selskapet Norsk Medisinaldepot AS kan drive grossistvirksomhet med legemidler. Legemiddelgrossister kan selge legemidler direkte til apotek, laboratorier, sykehus og andre helseinstitusjoner, men ikke direkte til bruker av legemiddelet. Brukere av legemidler kan selv innføre legemidler ved forsendelse fra et land innenfor EØS-området til eget forbruk for inntil tre måneders forbruk. Som reisende kan man ta med legemidler fra et annet land innen EØS-området for inntil ett års forbruk. Ved reiser fra land utenfor EØS-området kan man ta med legemidler for inntil tre måneders forbruk. Forutsetningen er at de er kjøpt på lovlig måte. For legemidler som inneholder narkotiske stoffer eller dopingstoffer, gjelder spesielle regler.

Spesialpreparat er et legemiddel som blir levert fra produsent til apotek i egen forpakning og med eget produktnavn slik at det er klart til utlevering til bruker. Før et spesialpreparat kan omsettes i apotek, skal det ha fått markedsføringstillatelse fra Statens legemiddelverk. Markedsføringstillatelse i Norge kan bygge på markedsføringstillatelse gitt i annet EU/EØS-land.

Til grunn for produksjon av legemidler ligger krav spesifisert i Den europeiske farmakopé og Norske legemiddelstandarder. Det er stilt strenge krav til kvalitetssikring av produksjonsprosessen. Før legemiddelet blir godkjent til bruk, blir den medisinske effekten og eventuelle bivirkninger nøye vurdert. Statens legemiddelverk fører tilsyn med reklame for legemidler samt overvåker at krav til kvalitet, merking og prisfastsettelse følges. Bivirkningsnemnda som følger opp rapporter fra leger, tannleger og veterinærer om bivirkninger av legemidler, er også tilknyttet Statens legemiddelverk. Se legemidler.

Legemiddelloven med forskrifter stiller krav til forskrivning og utlevering av legemidler. Visse legemidler kan bare utleveres etter resept fra lege, tannlege eller veterinær. Slike reseptpliktige legemidler inndeles i gruppene A (narkotiske stoffer), B (andre vanedannende legemidler) og C (ikke vanedannende, reseptpliktige legemidler). Når en resept mottas i apoteket, har apoteket plikt til å levere ut legemiddelet etter at man har sikret seg at resepten er ekte og at legemiddelet lovlig kan utleveres.

Før utlevering skal pasientens og reseptutsteders navn samt bruksanvisning påføres legemiddelpakningen. De påførte opplysningene skal kontrolleres av autorisert farmasøyt og denne skal signere pakningen før utlevering. For legemidler i gruppene A og B kan apoteket kreve at den som avhenter legemiddelet skal legitimere seg. Apotekpersonellet kan gi praktiske råd om bruken av legemidler.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.