Store norske leksikon

fluoridering

Fluoridering er tilsetning av fluorider til drikkevannet (vannfluoridering) eller til et næringsmiddel (salt, sukker og melk) for å motvirke karies. Det er gjerne natriumfluorid som tilsettes.

Det er ingen tvil om at fluoridering av drikkevann er et tiltak som er effektivt mot karies. Synet på hvordan fluor virker har imidlertid endret seg i fagmiljøet siden diskusjonen raste i Norge. Nå er det akseptert at virkningen av fluor tilført gjennom blodbanen på tennene under utvikling er av liten betydning for å hindre karies. Det har vært noe oppmerksomhet knyttet til kronisk overdosering av fluor under tanndannelsen.

Fluor virker lokalt på tannoverflaten og virker best hvor det er en begynnende avkalkning av emaljen, som ved begynnende karies. Når slik emalje tilføres fluor, kan en oppnå remineralisering og dannelse av fluorapatitt. Fluorapatitten er mindre løselig ved syrepåvirkning enn ordinær emalje, som er dannet av hydroksylapatitt. Kariesforebyggelse i dag handler derfor i stor grad om å tilføre fluor lokalt på tannflatene, slik at den er tilgjengelig når syrepåvirkning løser opp emaljen. Den billigste og enkleste metoden er daglig bruk av fluorholdig tannpasta, som inneholder 0,10–0,15 prosent fluorid. I tillegg finnes fluorskylling, fluortabletter, fluorholdig tyggegummi og så videre.

Ved vannfluoridering justeres fluorinnholdet til 0,7 milligram per liter vann (fluorkonsentrasjon på 1 mg/l uttrykkes som 1 ppm fluor eller én del i en million). Den betydningen fluor har for tennene, regnes å være så stor at fluoridering av drikkevann i dag er omfattende på verdensbasis, men det er et kontroversielt tiltak hvor fordeler og ulemper må balanseres.

I Norden har det vært få spredte forsøk med fluoridering av drikkevann, men det finnes ikke vannfluoridering for tiden, verken i Norge eller våre naboland. I Norge var temaet heftig diskutert på 1960-tallet, men det var ikke politisk støtte for et slikt tiltak som mange betraktet som et inngrep i den personlige frihet til å kunne velge.

Fluoridering av drikkevannet er et viktig sosialmedisinsk tiltak fordi det omfatter hele befolkningen, det vil si at de tradisjonelle risikogruppene får glede av tiltaket. På verdensbasis er det flere hundre millioner mennesker som drikker fluoridert drikkevann daglig. I USA har vannfluoridering hatt en sterk posisjon i mange tiår. Tiltaket omfatter nå to av tre av den amerikanske befolkningen. Andre land hvor vannfluoridering er utbredt er Canada, Irland, Australia, New Zealand og Brasil. I Sveits er det tradisjon for å tilsette fluor til salt.

Dental fluorose skyldes tilførsel av fluor i for store doser under tanndannelsen. Dental fluorose som forekommer i Norge, vil hovedsakelig være av mild grad og lite skjemmende. Noen private borebrønner kan ha et fluorinnhold på flere ppm, og dette kan gi skjemmende misfarging på tennene. Det er derfor tilrådelig å få et laboratorium til å analysere en vannprøve. Kommunehelsetjenesten og Mattilsynet vil kunne være behjelpelig med dette. Offentlige vannverk leverer oftest fluorfattig overflatevann. Vannforskriften for offentlige vannverk (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) har en maksimalgrense på 1,5 ppm fluor i drikkevann. Borebrønner i Afrika og Asia kan inneholde opptil 10 ppm fluor, og dette kan gi alvorlige emaljefeil. Skjelettfluorose vil også kunne oppstå ved så høye fluorkonsentrasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.