karies

En liten brun/hvit misfarging kan ses på foto av tannen (svart pil). Røntgenbilde av samme tann viser en grå skygge (rød pil) som betyr at det er en stor kariesskade under overflaten av tannen.

Karies på foto og røntgenbilde av Ingvild J. Brusevold. Gjengitt med tillatelse

Karies er en tilstand hvor tennene blir skadet som følge av syre fra bakterier. Skaden som oppstår kan se ut som hull i tennene, og kalles derfor ofte hull i tennene eller tannråte. Karies er verdens vanligste ikke-smittsomme sykdom ifølge Verdens helseorganisasjon. Karies skyldes vanlige bakterier som finnes i munnen hos alle mennesker (normalflora).

Faktaboks

Uttale: kˈaries
Etymologi: av latin caries, ‘forråtnelse’
Også kjent som: caries dentalis, hull i tennene, tannråte

Karies kan forebygges ved å

Pusse tennene med fluortannkrem to ganger om dagen
Spise til faste måltider og redusere småspising
Redusere inntak av sukkerholdig mat og drikke

Sykdommen karies utvikler seg over tid. Med riktig behandling kan den stoppes før det blir hull i tennene.

I Norge er det mye mindre karies enn det var tidligere, men fortsatt har omtrent én av fem av alle 12-åringer og fire av ti av alle 18-åringer hatt hull i tennene.

Årsaker

Stephankurven viser hvordan surhetsgraden (pH) i biofilm på tannoverflaten endrer seg når man spiser. pH synker ved matinntak, og vil gradvis stige etter måltidet ved at spyttet nøytraliserer syren.

Stephankurve av Ingvild J. Brusevold. Gjengitt med tillatelse

Bakteriene i munnen danner plakk på tennene. Plakk er en biofilm hvor bakteriene lever beskyttet. Bakteriene i biofilmen lever av karbohydratene som vi spiser. Når bakteriene bryter ned karbohydrater produserer de også syre. Denne syren bryter ned tannemaljen ved at kalk fjernes. Dette kalles demineralisering av tannvev, og starter når pH-verdien går under en kritisk verdi. Dette skjer hver gang vi spiser. Etter at vi har spist, vil spyttet nøytralisere syren, noe som gjør at pH stiger, og vi får en remineralisering av tannemaljen. Remineralisering vil si at tannvevet tar til seg kalk igjen. Stephankurven viser hvordan pH-verdien i biofilmen går ned når vi spiser, og deretter stiger når spyttet får nøytralisere syren. Når syrebelastningen blir for stor, vil demineraliseringen bli større enn remineraliseringen, og det blir karies. Prosessen begynner litt under tannoverflaten, og fortsetter innover i tannen til tannbenet. Etter hvert vil tannsubstansen bli så svekket at den kan bryte sammen, og det blir et hull i tannen. Ofte vil kariesskaden være alvorlig selv om tannoverflaten er hel. Karies kan komme på alle deler av tannen, men de fleste hull oppstår i kontakten mellom tennene, i furene i tyggeflatene og i kanten av gamle fyllinger.

Det er flere faktorer som har betydning for at karies skal oppstå.

Mengde og type bakterier på tannen

Mutansstreptokokker og laktobasiller er spesielt viktige, men andre bakterier har også betydning. Det finnes over 700 forskjellige bakteriearter i munnhulen som sammen danner biofilm. Det kan ikke bli karies uten bakterier.

Kosthold

Inntak av sukker og sukkerholdig mat og drikke har stor betydning for utvikling av karies. Både total mengde og antall inntak er viktig. Jo lengre tid det er kontakt mellom tennene og sukker, jo større er sjansen for å få karies.

Spytt

Spyttets kvalitet og mengde er viktig for å nøytralisere syre og for å skylle vekk matrester fra munnen.

Fluorid

Fluorider gjør at tannemaljen tåler mer syre før den brytes ned ved at den kritiske pH-verdien blir lavere. Tannpuss med fluortannkrem er det viktigste tiltaket for å beskytte mot karies. Inntak av fluorid hjelper til å remineralisere emaljen slik at små kariesangrep kan stoppe opp.

Andre sykdommer

Noen sykdommer, eller behandlingen av dem, kan gi redusert mengde spytt (munntørrhet), og dette gir økt risiko for karies. Redusert muskelstyrke eller bevegelse i munnen kan gjøre det vanskeligere å rense tennene og gir dermed økt risiko for karies. Andre tannsykdommer kan også gi økt risiko for karies.

Arv

Det er vist at noen varianter av gener som koder for emalje lager tannemalje som tåler mer syrepåvirkning enn andre før det blir karies. Man kan derfor være født med en høyere eller lavere motstandskraft mot karies.

Symptomer

Karies. A) Lengdesnitt av en tann med begynnende kariesangrep. 1) Emalje. 2) Dentin. 3) Bindevev (pulpa) med årer og nerver. 4) Bindevevstråder som fester tannen. B) Bakterier er trengt gjennom emaljen og ned i dentinet. Bakteriene brer seg til sidene og underminerer emaljen, som bryter sammen slik at det dannes en kavitet (et hull). På dette stadiet er tannen som regel øm for berøring og følsom for varme og kulde, søtt og surt. C) Dentinet er angrepet i hele sin dybde, og pulpaen som inneholder tannens blodkar og nerver, er betent. Pasienten har tannpine. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Karies av Enciclopedia Catalana/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Karies kan ses som hvit eller brun misfarging i emaljen. Etter hvert blir det et hull. Karies gir som regel ingen symptomer for personen som har det. Hvor mye smerte man har i en tann, er ikke noe pålitelig mål på hvor mye karies det er. Det kan være ising i tannen, spesielt når man spiser og drikker. Kariesskaden kan gi en betennelse i tannpulpa som kalles pulpitt. Det kan gi intense, bankende smerter. Hvis betennelsen fortsetter og tannpulpaen dør, kan det blir en betennelse også rundt tannrota på grunn av bakerieinfeksjon. I noen tilfeller kan dette gi en tannbyll.

Behandling

Behandlingen er avhengig av hvor stort kariesangrepet er blitt. Det er alltid viktig å finne årsaken til at en person får karies, og sette inn tiltak mot dette.

Tidlig stadium

Hvis bare tannemaljen er skadet, kan kariesutviklingen stanses ved å forbedre munnhygienen, innta mindre sukkerholdig mat samt å tilføre ekstra fluor. Hvis dette lykkes, vil emaljen fortsette å være hel, men kan få en hvit eller brun/svart misfarging.

Deler av tannen er ødelagt

Hvis deler av tannen er ødelagt må det det ødelagte tannvevet fjernes. Det legges en fylling. Denne kan være laget av plast (kompositt), glassionomersement, gull eller porselen. Tidligere ble det lagt mange amalgamfyllinger. Amalgam ble forbudt å bruke i Norge i 2008, men brukes fortsatt mange steder i verden.

Store deler av tannen er ødelagt

Hvis store deler av tannen er ødelagt kan det være aktuelt å lage en krone. En krone er en støpt hette som settes over tannen. Tannen må først slipes til, det må tas et avtrykk, og deretter lages en modell av tannen hvor en krone tilpasses. Digital skanning kan erstatte avtrykk, og en datastyrt maskin kan frese ut en tannkrone på tannklinikken eller hos tanntekniker. Kronen sementeres eller limes fast til tannen. Kroner kan støpes i gull eller et annet metall, eller de kan lages i et keramisk materiale. Keramiske materialer kalles gjerne porselen. Datastyrt utfresing av kroner kan gjøres i keram, metall eller plast. Hvis kariesangrepet går helt inn til tannmargen, må tannen rotfylles før den restaureres.

Noen ganger er tannen så ødelagt at den må trekkes ut.

Forebygging

Hvis man spiser et vanlig sunt kosthold som anbefalt av helsemyndighetene og i tillegg pusser tennene med fluortannkrem morgen og kveld, vil de fleste holde seg kariesfrie.

De viktigste tingene man kan gjøre for å unngå karies er:

Pusse tennene med fluortannkrem to ganger om dagen
Spise til faste måltider og redusere småspising
Redusere inntak av sukkerholdig mat og drikke

Hvis man har lite spytt, bruker medisiner eller har andre helseproblemer bør man ha ekstra oppfølging hos tannlege eller tannpleier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

10. april 2014 skrev Merete Nygård

Hvilken dato ble denne artikkelen oppdatert sist ? Merete

10. april 2014 skrev Ivar Espelid

Denne artikkelen ble senest oppdatert 14.5.2012. Har du synspunkter på innholdet så vil jeg gjerne høre mer om det.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Odontologi

Ingvild J. Brusevold

Universitetet i Oslo