Fluorkarboner, en stor gruppe mer eller mindre giftige og ubrennbare, kjemiske forbindelser der ett eller flere av hydrogenatomene i hydrokarbongassene metan eller etan er erstattet med fluor, alene (fluorhydrokarboner) eller sammen med klor (klorfluorkarboner (KFK), freon), eller med brom. Stoffgruppen utgjør en miljøtrussel fordi flere av de mest brukte stoffene har ozonødeleggende effekt i atmosfæren. Fluorkarboner har hatt stor anvendelse bl.a. som kjølemedier (i fryseanlegg, kjøleskap), brannslokningsmidler (haloner), rensevæsker, drivgasser i spray, til produksjon av skumplast eller i produksjon av polymerer.

Stoffene kan klassifiseres i gruppen flyktige løsemidler, men har stor variasjon i giftighet med generelt svakere narkotiserende virkning enn klorerte løsemidler. Utstrømming av enkelte av gassene direkte på huden kan føre til frostskade. En mistenker helseeffekter av typen løsemiddelskade hos personer som i yrket er langvarig freoneksponert, men denne typen effekt er ikke påvist. Enkelte fluorkarboner kan brukes som narkosegass (desfluran, sevofluran). I høye konsentrasjoner, særlig sammen med oksygenmangel, kan fluorkarboner føre til rytmeforstyrrelser i hjertet, som blir overfølsomt for adrenalin. Dette er en helserisiko for reparatører av store kjøleanlegg og for astmatikere, som under anfall inhalerer store doser astmamedisiner der fluorkarboner er drivgass. Ved sterk oppheting (sveising, brann) kan fluorkarbonene spaltes til slimhinneirriterende gasser av f.eks. saltsyre, flussyre eller bromsyre (hydrogenbromid), og ved brann, med dårlig oksygentilførsel, kan det på samme måte som for klorholdige løsemidler, også dannes lungegiften fosgen.

Siden en rekke av fluorkarbongassene skader ozonlaget, er bruken underlagt restriksjoner, og de skadeligste produktene er erstattet med alternative stoffer uten ozonnedbrytende egenskaper. Man bruker nå i stor utstrekning et ikke-klorholdig hydrofluorkarbon kalt HFK-134a (eng. CFC-134a) i kulde- og varmeanlegg, i isolasjonsskum foruten i industrien. Denne gassen har ikke ozonskadende virkning på atmosfæren, men er likevel en såkalt klimagass. Også blandinger av andre fluorkarboner og ny teknologi basert på CO2 forsøkes for å få produkter med de nødvendige bruksegenskapene og med minst mulig klimaskadelig effekt. Fra 1995 er det i Norge kun tillatt å bruke KFK i laboratoriesammenheng.

Ammoniakk er et godt erstatningsstoff som kjølemedium, men det er giftig og gir sterk lukt og slimhinneirritasjon ved lekkasjer. Propan er også teknisk egnet, men er meget brannfarlig. Betegnelsen R (forkortelse for eng. Refrigerant) og et tall (f.eks. R-22) betegner forskjellige kjølemedier som inkluderer ammoniakk, propan og fluorkarboner. Produktnavnet halon er vanlig for bromholdige fluorkarbongasser for brannslukking. De er nå ikke lenger tillatt fritt brukt i Norge.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.