fokale anfall

Fokale anfall er en form for epileptiske anfall som utløses fra et avgrenset område av hjernebarken. Symptomene ved fokale anfall avhenger av hvilke hjernefunksjoner det aktuelle området av hjernen ivaretar. Den samme personen vil ha et relativt likt anfallsmønster fra gang til gang.

Ved fokale anfall med bevart bevissthet (tidligere enkle partielle anfall) kan personen ha ulike nevrologiske symptomer uten bevissthetssvekkelse.

Ved fokale anfall med redusert bevissthet (tidligere komplekse partielle anfall) vil personen i tillegg til nevrologiske symptomer være fjern og uklar. I forbindelse med anfallet kan personen foreta meningsløse bevegelser eller vandre formålsløst omkring.

Både enkle og komplekse partielle anfall kan utvikle seg videre slik at anfallet omfatter størstedelen av hjernen. Pasienten vil da få et anfall karakterisert av generelle kramper med bevissthetstap, såkalt generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK-anfall, tidligere kalt grand mal). Overgangen fra et enkelt, fokalt anfall til et generalisert krampeanfall kan skje så fort at verken pasienten eller pårørende registrerer at det har vært en innledende fase.

Den første innledningen til et anfall kalles aura. Innholdet i en aura preges av hvor i hjernen anfallet starter. Fokale anfall med redusert bevissthet, som er en hyppig form for epileptiske anfall, har vanligvis utgangspunkt i tinninglappen. Ved innledningen til et komplekst partielt anfall vil det derfor blant annet kunne opptre symptomer i form av underlige fornemmelser i magen fordi opplevelse av magefunksjoner er knyttet til strukturer i tinninglappen.

• epilepsi
• antiepileptika
• generaliserte anfall