Globuliner er en tidligere brukt betegnelse på proteiner som er løselige i fortynnede, vandige løsninger av nøytrale salter, men uløselige i destillert vann. De forskjellige proteinene er nå isolert og har fått egne navn. Enkelte av betegnelsene brukes imidlertid stadig, for eksempel beta-globuliner, gammaglobulin og immunglobuliner om forskjellige typer plasmaproteiner i blodet.

Faktaboks

Uttale
globulˈiner
Etymologi

av latin ‘liten kule’

Proteinene i blodplasma utgjør omtrent 7 % av vekten, og om lag halvparten er albumin. Tidligere skilte man plasmaproteinene i albumin og globuliner. Den gamle inndelingen i albumin og globuliner bygde på en laboratoriemetode der proteiner ble felt ut av blodet ved en saltingsteknikk. På den tiden regnet man med at antallet globuliner var lavt, og man inndelte dem etter elektroforetisk vandringshastighet, det vil si etter elektrisk ladning, i α- (alfa-), β- (beta-) og γ-(gamma-)globulin. I dag vet vi at antallet proteiner som inngår i den gamle globulinbetegnelsen, er svært høyt. Her finnes blant annet transportmolekyler for kobber, jern og for fettstoffer i blodet. Videre finnes det proteiner som har betydning for blodkoagulasjon, og de viktige immunglobulinene som er av sentral betydning for vår evne til å forsvare oss mot infeksjoner.

De fleste plasmaproteiner produseres i leveren, og molekylvekten varierer fra under hundre tusen til over en million. Plasmaproteinene er ikke bare viktige for transportfunksjoner, men tilfører blodplasma et osmotisk trykk som gjør at den riktige balanse opprettholdes mellom blodplasma og vevsvæske, slik at stoffutvekslingen mellom blod og vev løper normalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg