Gammaglobuliner, undergruppe av globulinene, som utgjør ca. 30 % av blodserumets proteiner. Betegnelsen gammaglobulin kommer av at denne fraksjonen av serumglobulin vandrer langsommere i et elektrisk felt enn alfa- og betaglobuliner. Denne elektriske metoden, elektroforese, er av stor betydning ved atskillelse av ulike proteiner.

Gammaglobulinene er delt inn i forskjellige undergrupper. De omfatter de såkalte immunglobuliner eller antistoffer, som er av største betydning for immunforsvaret. Immunglobulinene dannes av plasmaceller, som igjen utvikles fra lymfocytter. I sjeldne tilfeller uteblir evnen til å danne plasmaceller og dermed gammaglobulin. Tilstanden betegnes agammaglobulinemi. Pasienter som har denne sykdommen, har sterkt nedsatt motstandskraft mot infeksjoner. Injeksjon av spesifikt gammaglobulin brukes for å forebygge visse sykdommer, som f.eks. smittsom leverbetennelse (hepatitis epidemica).

Ved undersøkelse av ryggmargsvæske, (spinalvæske) ved visse sykdomstilstander i sentralnervesystmet, er elektroforese et viktig hjelpemiddel. Gammaglobulinene i spinalvæsken vil ved bl.a. multippel sklerose kunne danne et karakteristisk mønster, såkalt «oligoklonal immunrespons».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.