Gammaglobuliner, undergruppe av globulinene, som utgjør ca. 30 % av blodserumets proteiner. Betegnelsen gammaglobulin kommer av at denne fraksjonen av serumglobulin vandrer langsommere i et elektrisk felt enn alfa- og betaglobuliner. Denne elektriske metoden, elektroforese, er av stor betydning ved atskillelse av ulike proteiner.

Gammaglobulinene er delt inn i forskjellige undergrupper. De omfatter de såkalte immunglobuliner eller antistoffer, som er av største betydning for immunforsvaret. Immunglobulinene dannes av plasmaceller, som igjen utvikles fra lymfocytter. I sjeldne tilfeller uteblir evnen til å danne plasmaceller og dermed gammaglobulin. Tilstanden betegnes agammaglobulinemi. Pasienter som har denne sykdommen, har sterkt nedsatt motstandskraft mot infeksjoner. Injeksjon av spesifikt gammaglobulin brukes for å forebygge visse sykdommer, som f.eks. smittsom leverbetennelse (hepatitis epidemica).

Ved undersøkelse av ryggmargsvæske, (spinalvæske) ved visse sykdomstilstander i sentralnervesystmet, er elektroforese et viktig hjelpemiddel. Gammaglobulinene i spinalvæsken vil ved bl.a. multippel sklerose kunne danne et karakteristisk mønster, såkalt «oligoklonal immunrespons».

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.