plasmaproteiner

Plasmaproteiner er proteiner som finnes i blodplasma. Plasmaproteiner utgjør en viktig del av blodet og omfatter mange forskjellige typer proteiner som atskiller seg fra hverandre både hva angår sammensetning, molekylstørrelse og funksjon. Noen er bygd opp utelukkende av aminosyrer, mens andre inneholder i tillegg en fettdel (lipoproteiner) eller en karbohydratdel (glykoproteiner). Disse siste plasmaproteiner hører til de sammensatte eller konjugerte proteiner. De enkle proteiner blant plasmaproteiner kan deles inn i grupper, blant annet på grunnlag av sine forskjellige fysisk-kjemiske egenskaper. En vanlig grovinndeling har tre hovedgrupper, nemlig albuminer, globuliner og fibrinogen. Globulinene kan igjen grovt deles inn i alfa-, beta- og gammaglobuliner. Samlet inneholder plasma 7–8 gram plasmaproteiner per 100 ml. Av dette utgjør albuminene omtrent 4–5 gram per 100 ml, globulinene omtrent 2–3 gram per 100 ml og fibrinogen omtrent 0,3 gram per 100 ml.

Faktaboks

Uttale
plˈasmaproteiner

De ulike plasmaproteiner har forskjellige funksjoner. Noen plasmaproteiner, blant annet albuminene, fungerer som materiale for oppbygging og vedlikehold av organismens celler. Disse plasmaproteiner brytes ned til aminosyrer eller til brokker bestående av relativt få aminosyrer (peptider), for så av cellene å settes sammen til den typen proteiner disse trenger. Noen plasmaproteiner er transportproteiner, som for eksempel frakter med seg små mengder av viktige metaller, slik som jern og kobber.

Blant globulinene, og særlig blant gammaglobulinene, finnes de såkalte antistoffer, som er viktige for organismens beskyttelse mot infeksjoner. Blant plasmaproteiner finnes også i små mengder en rekke viktige hormoner. Videre er noen av plasmaproteinene enzymer. Mengden av disse i plasma kan øke i forbindelse med ulike sykelige tilstander, noe som utnyttes diagnostisk.

Fibrinogen er et viktig element i forbindelse med blodets koagulasjon. Enzymet trombin spalter fibrinogen til det aktiverte fibrin. Fibrinmolekylene polymeriserer og danner en blodpropp.

Produksjon

Størstedelen av plasmaproteinene dannes i leveren. Antistoffene eller immunglobulinene produseres imidlertid av plasmaceller. Hormonene dannes i forskjellige endokrine kjertler. Plasmaproteiner omsettes forholdsvis raskt, og de blir derfor raskt nydannet. Ved underernæring eller ved for liten proteintilførsel i kosten kan nivået av plasmaproteiner i blod senkes betydelig. Plasmaproteinene er med på å gi blodet dets seighet, viskositet. Videre vil plasmaproteiner, som er såkalt kolloider løst og har forholdsvis stor molekylvekt, bare i liten grad trenge igjennom veggen i de minste blodårene. Derfor gir de et såkalt kolloidosmotisk trykk over de små blodårenes vegg, noe som vil gi en tendens til at vann trekkes ut fra vevene og inn i disse blodårene. Dermed er plasmaproteinet med på å opprettholde væskebalansen mellom blod og vev. Ved et riktig lavt nivå av plasmaprotein i blodet foreligger det en tendens til væskeopphopning (ødem).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg