Hjernehinnebetennelse er en betennelse i de to innerste hjernehinnene, som oftest forårsaket av en infeksjon med virus eller bakterier.

Som regel skyldes hjernehinnebetennelse en infeksjon med mikroorganismer, men kan også skyldes forgiftning eller immunologiske sykdommer. Bakterier og virus dominerer som årsak. Sopp er en sjelden årsak og parasitter meget sjelden. De viktigste bakteriene er meningokokker og pneumokokker, men en rekke andre bakterier kan også gi meningitt. Av virus er enterovirus og herpes simplex-virus type 2 vanlige årsaker.

De vanligste meningittsymptomene er hodepine, kvalme, svimmelhet, lysømfintlighet og nakkestivhet. Noen pasienter kan også ha symptomer fra et annet sted, for eksempel hvis betennelsen har spredd seg fra et område, vanligvis fra bihuler, mellomøre og lunger. Andre pasienter kan samtidig ha sepsis (blodforgiftning), og da kan sepsissymptomene overskygge meningittsymptomene. Spesielt alvorlige og karakteristiske sepsissymptomer med hudblødninger (petekkier)kan sees hos pasienter med meningokokkinfeksjon.

Diagnosen meningitt stilles først og fremst på grunnlag av klinisk undersøkelse og spinalvæskeundersøkelse. Bakterier gir vanligvis mange celler i spinalvæsken, det vil si en purulent meningitt. Virus gir alltid serøs meningitt med få celler.

Alle pasienter med meningitt trenger symptomatisk behandling med legemidler mot smerter, kvalme, uro og så videre. Alle pasienter med bakteriell meningitt skal raskt få behandling med antibiotika. Det samme gjelder de få pasientene som har soppmeningitt, mens man ved virusmeningitt sjelden har medisiner å tilby som påvirker selve infeksjonen. Prognosen ved virusmeningitt er likevel god, mens det ved bakteriell meningitt er en viss dødelighet, og alvorlige følgetilstander (blant annet døvhet) forekommer også. Den høye dødeligheten ved meningokokkinfeksjon skyldes imidlertid i hovedsak sepsis (blodforgiftning) med flerorgansvikt, og ikke meningitten.

Inndeling etter årsaker (etiologi):

Er hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier. De vanligste bakteriene som gir hjernehinnebetennelse er pneumokokker og meningokokker. Haemophilus influenzae var tidligere en vanlig årsak, men er nå sjelden etter at vaksinasjon mot denne bakterieinfeksjonen ble vanlig.

Bakterier gir vanligvis en meningitt med alvorlige sykdomssymptomer, ikke sjelden med bevisstløshet, og oftest med mange hvite blodceller i spinalvæsken, det vil si en purulent meningitt. Likevel kan enkelte bakterier gi serøs meningitt, og et sykdomsbilde ikke ulikt det man ser ved virusmeningitt.

Meningokokkmeningitt blir ofte kalt smittsom hjernehinnebetennelse. Mange pasienter med meningokokkmeningitt har samtidig sepsis (blodforgiftning) som forverrer prognosen, og som er årsak til dødsfall ved meningokokkinfeksjon. I Norges rapporteres omtrent 20 tilfeller per år til Folkehelseinsituttet. Små barn, ungdom og eldre blir oftest rammet. Årlig forekommer sykdomstilfeller blant ungdommer som deltar i russefeiring. Det finnes flere varianter av meningokokkbakterien som kan gi alvorlig sykdom. Vaksiner er utviklet mot flere av variantene, og tilbys i Norge til personer med økt smitterisiko. Smitteoverføring skjer via dråpesmitte, og deling av flasker/glass og kyssing er mulige smittemekanismer.

Pasienter med pneumokokkmeningitt har ofte samtidig lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse, hvor bakteriene kommer fra.

Behandlingen av bakteriell meningitt er antibiotika i høye doser kombinert med andre behandlingstiltak.

Tuberkuløs meningitt er hjernehinnebetennelse som skyldes tuberkelbasiller. Tuberkuløs meningitt er en sjelden tilstand i Norge i dag. Den har karakteristiske funn i spinalvæsken, som skiller den fra meningitter som skyldes bakterier og virus. Langvarig behandling er nødvendig.

Virusmeningitt er hjernehinnebetennelse forårsaket av virus. Betennelsen i hjernehinnene er vanligvis moderat, og celletallet i spinalvæsken ikke særlig høyt. Flere virus kan gi serøs meningitt. Hos personer som har serøs meningitt flere ganger, er herpes simplex-virus type 2 (HSV-2) den vanlige årsaken. Ved virusmeningitt finnes det vanligvis kun symptomatisk behandling å tilby pasienten.

Sopp er en sjelden årsak til meningitt. Hos aids-pasienter sees en sjelden gang meningitt forårsaket av Cryptococcus. Soppmeningitt behandles med soppmidler over lang tid.

Purulent meningitt er hjernehinnebetennelse som medfører at det er mange hvite blodceller i spinalvæsken. Samtidig er proteininnholdet i spinalvæsken høyt og sukkerinnholdet lavt. Alle purulente meningitter skyldes bakterier, og uten tidlig og adekvat antibiotikabehandling er prognosen dårlig.

Serøs meningitt er hjernehinnebetennelse med et betydelig lavere antall immunceller, som regel lymfocytter, i spinalvæsken enn ved purulent meningitt. Serøs meningitt er oftest forårsaket av virus, men enkelte bakterier, sopp og ikke-infeksiøse agens kan også gi denne typen meningitt. Behandlingen avhenger av årsaken. Mot virus har man likevel som regel ingen kausal behandling, men alle pasienter trenger symptomlindrende behandling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.