Store medisinske leksikon
Hjernehinnebetennelse er en betennelse i de to innerste hjernehinnene, som oftest forårsaket av en infeksjon med virus eller bakterier. Betennelsen gir typisk hodepine, kvalme, svimmelhet, lysømfintlighet og nakkestivhet. Dersom den utvikler seg til sepsis (blodforgiftning) kan pasientene blant annet få karakteristiske hudblødninger (petekkier). Dette er en svært alvorlig tilstand som krever akutt behandling. Behandlingen retter seg mot symptomer og årsak. Alle pasienter med meningitt trenger symptomatisk behandling med legemidler mot smerter, kvalme, uro og så videre. Øvrig behandling avhenger av årsak. Ved bakteriell meningitt skal antibiotikabehandling startes raskest mulig.
hjernehinnebetennelse
Meningokokk er en liten bakterie som bare finnes hos mennesker. Den ser ut som en dobbel kaffebønne, og er ofte en del av normalfloraen i halsen hos barn og unge. Den kan forårsake smittsom hjernehinnebetennelse.
Pneumokokker er bakterieart i gruppen streptokokker. De finnes hos mennesket i mer enn 80 varianter.
Hjernehinner. Sentralnervesystemet er omgitt av et beskyttende og isolerende lag av hinner. Mellom disse strømmer cerebrospinalvæsken som virker som en støtpute for hjernens nerveceller. Tegningen viser skjematisk beliggenhet og inndelingen av disse hinnene.
Årsak
Som regel skyldes hjernehinnebetennelse en infeksjon med mikroorganismer, men betennelsen også skyldes forgiftning eller immunologiske sykdommer. Bakterier og virus dominerer som årsak. Sopp er en sjelden årsak og parasitter meget sjelden. De viktigste bakteriene som forårsaker hjernehinnebetennelse er meningokokker og pneumokokker, men en rekke andre bakterier kan også gi sykdommen. Av virus er enterovirus og herpes simplex-virus type 2 vanlige årsaker.
Symptomer og tegn
De vanligste symptomene og tegnene på meningitt er hodepine, kvalme, svimmelhet, lysømfintlighet og nakkestivhet. Noen pasienter kan også ha symptomer fra et annet sted, for eksempel hvis betennelsen har spredd seg fra et område, vanligvis fra bihuler, mellomøre og lunger. Andre pasienter kan samtidig ha sepsis (blodforgiftning), og da kan sepsissymptomene overskygge meningittsymptomene. Spesielt alvorlige og karakteristiske sepsistegn med blant annet hudblødninger (petekkier) kan sees hos pasienter med meningokokkinfeksjon.
Diagnose
Diagnosen meningitt stilles først og fremst på grunnlag av klinisk undersøkelse og spinalvæskeundersøkelse. Bakterier gir vanligvis mange celler i spinalvæsken, det vil si en purulent meningitt. Virus gir alltid serøs meningitt med få celler.
Behandling og prognose
Alle pasienter med meningitt trenger symptomatisk behandling med legemidler mot smerter, kvalme, uro og så videre. Alle pasienter med bakteriell meningitt skal raskt få behandling med antibiotika. Det samme gjelder de få pasientene som har soppmeningitt, mens man ved virusmeningitt sjelden har medisiner å tilby som påvirker selve infeksjonen.
Prognosen ved virusmeningitt er likevel god, mens det ved bakteriell meningitt er en viss dødelighet, og alvorlige følgetilstander (blant annet døvhet) forekommer også. Den høye dødeligheten ved meningokokkinfeksjon skyldes imidlertid i hovedsak sepsis med flerorgansvikt, og ikke meningitten.
Ulike typer hjernehinnebetennelse
De ulike formene for hjernehinnebetennelse kan inndeles etter sykdomsbilde eller etter årsak.
Inndeling etter sykdomsbilde:
Purulent meningitt
Purulent meningitt er hjernehinnebetennelse som medfører at det er mange hvite blodceller i spinalvæsken. Samtidig er proteininnholdet i spinalvæsken høyt og sukkerinnholdet lavt. Alle purulente meningitter skyldes bakterier, og uten tidlig og adekvat antibiotikabehandling er prognosen dårlig.
Serøs meningitt
Serøs meningitt er hjernehinnebetennelse med et betydelig lavere antall immunceller, som regel lymfocytter, i spinalvæsken enn ved purulent meningitt. Serøs meningitt er oftest forårsaket av virus, men enkelte bakterier, sopp og ikke-infeksiøse agens kan også gi denne typen meningitt. Behandlingen avhenger av årsaken. Mot virus har man likevel som regel ingen kausal behandling, men alle pasienter trenger symptomlindrende behandling.
Inndeling etter årsaker (etiologi):
Bakteriell meningitt
Det er viktig at alle er klar over at utslett som ikke forsvinner ved trykk av et glass mot huden, kan være et alvorlig tegn på meningokokkinfeksjon. Slike hudblødninger kalles petekkier.
Bakteriell meningitt er hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier. De vanligste bakteriene som gir hjernehinnebetennelse er pneumokokker og meningokokker. Haemophilus influenzae var tidligere en vanlig årsak, men er nå sjelden etter at vaksinasjon mot denne bakterieinfeksjonen ble vanlig.
Bakterier gir vanligvis en meningitt med alvorlige sykdomssymptomer, ikke sjelden med bevisstløshet, og oftest med mange hvite blodceller i spinalvæsken, purulent meningitt. Enkelte bakterier kan dog også gi et sykdomsbilde ikke ulikt det man ser ved virusmeningitt med en mer beskjeden betennelsesreaksjon, serøs meningitt.
Meningokokkmeningitt blir ofte kalt smittsom hjernehinnebetennelse. Mange pasienter med meningokokkmeningitt har samtidig sepsis (blodforgiftning), noe som forverrer prognosen, og er årsak til dødsfall ved meningokokkinfeksjon. I Norges rapporteres omtrent 20 tilfeller av meningokokkmeningitt per år til Folkehelseinstituttet. Små barn, ungdom og eldre blir oftest rammet. Årlig forekommer sykdomstilfeller blant ungdommer som deltar i russefeiring.
Det finnes flere varianter av meningokokkbakterien som kan gi alvorlig sykdom. Vaksiner er utviklet mot flere av variantene og tilbys i Norge til personer med økt smitterisiko. Smitteoverføring skjer via dråpesmitte. Deling av flasker/glass og kyssing er mulige smittemekanismer.
Pasienter med pneumokokkmeningitt har ofte samtidig lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse, og bakteriene kommer fra denne infeksjonen.
Behandlingen av bakteriell meningitt er antibiotika i høye doser kombinert med behandlingstiltak mot symptomene.
Tuberkuløs meningitt
Tuberkuløs meningitt er hjernehinnebetennelse som skyldes tuberkelbasiller. Tuberkuløs meningitt er en sjelden tilstand i Norge i dag. Den har karakteristiske funn i spinalvæsken, som skiller den fra meningitter som skyldes bakterier og virus. Langvarig behandling er nødvendig.
Virusmeningitt
Virusmeningitt er hjernehinnebetennelse forårsaket av virus. Betennelsen i hjernehinnene er vanligvis moderat, og celletallet i spinalvæsken ikke særlig høyt, serøs meningitt. Flere virus kan gi serøs meningitt. Hos personer som har serøs meningitt flere ganger, er herpes simplex-virus type 2 (HSV-2) den vanligste årsaken. Ved virusmeningitt finnes det vanligvis kun symptomatisk behandling å tilby pasienten.
Soppmeningitt
Hos aids-pasienter sees en sjelden gang hjernehinnebetennelse (meningitt) forårsaket av Cryptococcus. Soppmeningitt behandles med soppmidler over lang tid.
Sopp er en sjelden årsak til meningitt. Hos aids-pasienter sees en sjelden gang meningitt forårsaket av Cryptococcus. Soppmeningitt behandles med soppmidler over lang tid.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.