utflod

Den normale, fysiologiske utfloden kommer som transsudasjon gjennom epitelet i skjedeveggen, fra kjertler i livmorhalsen, fra livmorslimhinne og eggledere, fra bartholinske kjertler og andre små kjertler i skjedeåpningen. Mengden er cirka to gram per døgn, men varierer med menstruasjonssyklus og er størst rundt eggløsningen på grunn av økt sekresjon fra kjertlene i livmorhalsen.

Sekretet inneholder en rekke aminosyrer og proteiner, deriblant immunglobuliner. Det inneholder også karbohydrater, både glykogen og småmolekylære karbohydrater som glukose, maltose og fruktose.

Normalt er det både aerobe og anaerobe bakterier i skjeden. Bakteriesammensetningen varierer med alder på grunn av ulik østrogenstimulering. Hos kvinner i fertil alder er det vesentlig laktobasiller. De kalles ofte Døderleins bakterier eller basiller, som er et samlenavn på flere laktobasiller i skjeden. Andre bakterier som normalt finnes i skjeden er Staphylococcus epidermidis, difteroider, Bacteroides, peptokokker.

Skjedesekretet har lav pH (4,0–5,0). Det skyldes at glykogen brytes ned til melkesyre, vesentlig av bakterier (lactobacillus), i skjeden.

Sekretet fra livmorhalsen forandrer seg karakteristisk gjennom menstruasjonssyklusen. I dagene rett etter menstruasjon er det lite sekret. Rett før eggløsning øker mengden, og sekretet blir glassklart og trådtrekkende, det vil si at det ikke slipper hvis man tar det mellom for eksempel tommelfinger og pekefinger og trekker det ut. Etter eggløsning, under påvirkning av progesteron, slipper sekretet hvis det trekkes ut, og konsistensen er tykkere.

Infeksjoner i skjeden og livmorhalsen forandrer utfloden. Den vanligste årsaken til forandret utflod er likevel ikke en infeksjon, men en forstyrrelse i den innbyrdes mengden av bakterier, det vil si skjedekatarr eller bakteriell vaginose. Utfloden blir gråhvit, tynn og lukter fiskeaktig, særlig hvis miljøet i skjeden blir mer basisk, som hvis det er menstruasjonsblod eller sæd til stede. Den vonde lukten skyldes avspaltning av illeluktende aminer, først og fremst trimetylamin, som blir flyktig i alkalisk miljø.

Soppinfeksjon med soppen Candida albicans (se candidiasis) fører til intens kløe i skjeden og tyktflytende, hvit, osteaktig utflod. Infeksjon med flagellaten Trichomonas vaginalis gir en gulgrønn, skummende utflod.Gonoré kan føre til pusslignende utflod fra livmorhalsen. Ved infeksjon med Chlamydiaer det mer typisk med uregelmessige småblødninger enn med økt utflod. Livmorhalskreft fører også til økt utflod. Utfloden er ofte blodig og kommer typisk eller øker etter samleie på grunn av berøring av livmorhalsen.

• kjønnsorganene