frie luftveier

Frie luftveier er et medisinsk begrep som betegner åpne passasjer for luft fra munn/nese til og fra lungene. Å sikre frie luftveier er som hovedregel den høyest prioriterte oppgaven i forbindelse med førstehjelp hos bevisstløse personer da ufrie luftveier vil medføre oksygenmangel i blodet som kan gi hjertestans (se hypoksi). 

I fravær av sykdom eller skade vil hjernen kontinuerlig sende og motta nervesignaler til og fra muskulaturen i tunge, svelg og strupehode slik at disse anatomiske strukturene holder seg slik at det er en åpen og fri passasje av luft til lungene. Ved normal søvn vil det hos noen personer være en kombinasjon av anatomiske forhold og grad av nervestimuli fra hjernen som gjøre at luftveien ikke holder seg helt åpen under søvn og dette vil gjøre at personen snorker (mer alvorlige tilfeller se søvnapne).

I tillegg til å holde luftveien åpen og fri vil nervesignaler bidra til å opprettholde luftveisreflekser. Slike reflekser vil sørge for at kroppen reagerer på slim, blod og eventuelle fremmedlegmer med hoste og andre reflekser slik at obstruksjon av slike elementer ikke truer en fri passasje av luft.

Ufri luftvei skyldes som hovedregel en av følgende årsaker, enten isolert eller i kombinasjon:

1. Redusert bevissthet uansett årsak da dette kan bidra til redusert muskeltonus i luftveiene og svekkede luftveisreflekser. Hos personer med redusert bevissthet kan tungen falle bakover i svelget slik at tungeroten legger seg an mot svelgveggen og blokkerer luftpassasje. Stabilt sideleie vil redusere omfanget av dette problemet da tungen vil falle sidelengs istedet for bakover. 

2. Fremmedlegmer i luftveien som mekanisk kan blokkere for passasje av luft (for årsaker og behandlingsprinsipper se fremmedlegeme)

3. Sykdomsprosesser eller skader i luftveiene. Dette kan for eksempel være større ansamlinger av puss (se abscess) eller blod (på grunn av skade eller en operasjon, se hematom) i en eller flere av luftveisstrukturene.

4. En spesiell refleks i sammenheng med narkose som gjør at stemmebåndene lukker seg og blokkerer strømmen av luft (se larynxspasme). 

Det er viktig å skille problemer med luftpassasje relatert til ufri luftvei og manglende eller redusert luftpassasje som skyldes at personen trekker pusten utilstrekkelig (respirasjonssvikt) eller ikke trekker pusten i det hele tatt (respirasjonsstans eller pustestopp). Dette fordi behandlingsprinsippene for ufrie luftveier og respirasjonssvikt / pustestopp er forskjellige og tilstandene kan opptre både som isolert problem og i kombinasjon.

Hos en person med ufri luftvei som ligger på rygg kan fri luftvei oppnås ved å strekke nakken lett bakover samtidig som haken løftes opp og frem. Alternativt kan man løfte kjeven frem ved å ta tak bak begge kjevevinkler og løfte frem (kjevegrep). Begge disse tiltakene vil gjøre at tungen løftes opp fra bakre svelgvegg og dermed vil luft kunne passere fritt. Dersom man legger personen på siden vil noe av det samme oppnås da tungen vil falle sidelengs, men det er her også viktig at man strekker nakken lett bakover etter personen er snudd over på siden (se stabilt sideleie ).