Insulinliknende vekstfaktorer er små proteiner som dannes først og fremst i leveren under innvirkning av veksthormon.

Faktaboks

Også kjent som
IGF tidliger kalt somatomediner

De insulinliknende vekstfaktorene ble identifisert på grunnlag av tre egenskaper:

Insulinliknende vekstfaktor type I (IGF-1, eller IGF-I), også kalt somatomedin C, er et enkeltkjedet peptid bestående av 70 aminosyrer.

Den andre typen, insulinliknende vekstfaktor type II (IGF-II), ligner IGF-I, og består av 67 aminosyrer. På samme måte som insulin, produseres IGF-I og IGF-II med utgangspunkt i inaktive forstadier av hormonene (pre-pro-hormoner). De biologisk aktive hormonene dannes ved at enzymer kutter av peptidfragmenter i begge endene av pre-pro-hormonet.

Virkning

Insulinliknende vekstfaktorer virker ved å binde seg til og aktivere reseptorer som befinner seg i cellemembranen. Reseptorene er satt sammen av fire proteiner: to like proteiner som kalles α-subenheter og som befinner seg utenfor cellen, er bundet til hvert sitt protein (β-subenhet) som går gjennom cellemembranen, og tjener som forankring for α-subenhetene til cellen. En funksjonell reseptor består dermed av to α- og to β-subenheter. Det finnes to forskjellige reseptorer; type I og type II.

IGF-I binder seg kraftigst til type I-reseptor. Type I-reseptoren binder også IGF-II, og i noe mindre grad insulin. IGF-II binder seg kraftigst til type II-reseptoren, som hemmer effekten av IGF-II ved å hindre at IGF-II får aktivere type I-reseptoren.

Mengden insulinliknende vekstfaktorer som kan aktivere reseptorer, reguleres også av IGF-bindeproteiner. Mer enn 70 prosent av alt IGF-I som befinner seg i serum, er bundet til IGF-bindeprotein 3. IGF-I og -II virker primært som stimulatorer av cellevekst både i bloddannende celler og i nesten alle vev, for eksempel indresekretoriske kjertler, muskulatur, brusk og beinvev.

Produksjon

IGF finnes i de fleste vev og produseres ofte lokalt i vevet. Generelt er IGF-II-produksjonen størst i fosterlivet, mens IGF-I dominerer etter fødselen. Den viktigste kilden for IGF-I er leveren, hvor veksthormon virker stimulerende. Østrogener er ansvarlige for IGF-I-produksjonen i livmorvev. I tillegg reguleres produksjonen av insulinliknende vekstfaktorer av ernæringsstatus og andre vekstfaktorer, og endres ved skader av vevet.

Konsentrasjonen av IGF-I i blodet øker under puberteten og synker gradvis etter å ha nådd et toppnivå i 20–30-årsalderen.

Måling av IGF-I i serum

Måling av IGF-I i serum brukes i utredning av vekstforstyrrelser hos barn og ved spørsmål om forstyrrelser i hypofysens sekresjon av veksthormon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg