østrogener

Østrogenene virker ved å stimulere reseptorer som uttrykkes på cellemembranen eller inne i målcellene, slik at avlesningen av spesifikke gener stimuleres eller hemmes. Det finnes i hovedsak to ulike typer østrogenreseptorer: a og b. De er ulikt distribuert i ulike vev. Østradiol bindes til begge typene reseptorer, østron mest til a og østriol mest til b. Østradiol er det mest potente østrogenet, de andre har svakere effekt.

Østrogenreseptorer finnes i svært mange celletyper, og har effekt på kjønnsorganer, bryster, muskulatur, skjelett og hud. Det er også østrogenreseptorer i andre vev, som sentralnervesystemet og tykktarmen. Østrogener har en essensiell rolle i de forandringene som skjer ved puberteten.

De naturlig forekommende østrogenene dannes ved at enzymet aromatase omdanner androstenedion til østron eller testosteron til østradiol. Østron og østradiol omdannes i leveren til østriol. Østriol skilles raskt ut i urinen, og er derfor det østrogenet som finnes i størst mengde der.

Østradiol og østron produseres primært i eggstokkene hos kvinner i reproduktiv alder og i placenta (morkaken), men de dannes også til en viss grad i testikler og binyrebarken i binyrene. Binyrebarken danner også androstenedion som kan omdannes til østron i organer som har enzymet aromatase, som for eksempel fettvev, muskulatur og benvev. Det er bare i svangerskapet østriol produseres i større mengder. Morkaken danner østriol fra 16-alpha-hydroxy dehydroepiandrosteron sulfat (16-alpha-OH-DHEAS), som produseres i fosterets lever. Østrogenene østradiol, østriol og østron finnes i blodserum hovedsakelig bundet til albumin, men østradiol binder seg også til kjønnshormonbindende globulin (SHBG). Østron og østradiol gjøres mindre aktive i leveren ved at de omdannes til østriol som modifiseres, gjøres vannløselig og skilles ut gjennom galle eller urin.

Produksjonen av østrogener i eggstokkene starter i puberteten og er regulert av LH (luteiniserende hormon) og FSH (follikkelstimulerende hormon) som utskilles fra hypofysen. Østrogenproduksjonen er et samarbeid mellom cellene i theca interna og granulosacellene som finnes i folliklene i eggstokkene. LH stimulerer opptaket av kolesterol og omdanningen av kolesterol til androstenedion i cellene i theca interna. Androstenedionet skilles ut av theca interna og tas opp av granulosacellene som inneholder aromatase. Aktiviteten til aromatasen stimuleres av LH og FSH, som dermed regulerer produksjonen av østrogener fra androstenedion dannet i theca interna. Granulosacellene kan også benytte androstenedion som er dannet i binyrebarken.

Mengden østrogener som produseres, varierer gjennom menstruasjonssyklus. Nivået av østradiol er lavest i den tidlige follikulære fasen av syklusen like etter at menstruasjonen har startet. Østradiol stimulerer dannelsen av østradiolproduserende granulosaceller. Dermed øker konsentrasjonen av østradiol i serum gradvis raskere og når en topp tolv til tretten dager etter at menstruasjonen startet og en til to dager før eggløsningen.

Østrogenene stimulerer i denne fasen oppbyggingen av en tykk slimhinne i livmoren, og i skjeden øker produksjonen av et vandig slim som er gjennomtrengelig for sædceller. Samtidig stimulerer de hypofysens utskillelse av LH, noe som fører til en sekresjonstopp ti til tolv timer før eggløsningen. Det økende nivået av LH påvirker granulosacellene slik at de brått starter å produsere progesteron fremfor østradiol. Dermed faller østradiolnivået like før eggløsningen, mens progesteron stimulerer sekresjonen av FSH, som får et toppnivå i forbindelse med eggløsningen. Produksjonen av progesteron øker gradvis etter eggløsningen og når et toppnivå midt i lutealfasen av menstruasjonssyklusen. Progesteron reduserer nivået av østrogenreseptorer i livmorslimhinnen og øker nedbrytningen av østradiol til inaktive substanser. Dermed hemmes den østrogenstimulerte veksten av livmorslimhinnen, og hinnen forberedes av progesteron til å ta imot et befruktet egg.

Det gule legemet (corpus luteum) som produserer progesteron i eggstokken, har en begrenset levetid dersom ikke egget befruktes og implanteres i livmoren. Uten dette faller både progesteron- og østradiolnivået brått ni til elleve dager etter eggløsningen. Blodforsyningen til den nye livmorslimhinnen blir dårligere, vevet ødelegges og fjernes i form av en menstruasjonsblødning. Dersom egget befruktes, starter produksjonen av hCG, humant choriongonadotropin, som har LH-lignende effekt og som kraftig stimulerer produksjonen av både østradiol og progesteron fra eggstokken.

Etter tre til fire uker har morkaken overtatt produksjonen av østrogener. Ved graviditeten øker produksjonen av østrogenet østriol kraftigere enn østradiol og østron. Mesteparten av østriolet dannes ved at fosterets binyrer og lever i samarbeid produserer et forstadium til østriol som morkaken bruker til produksjonen av dette østrogenet. Om lag halvparten av det østradiolet som dannes i morkaken, har sitt utgangspunkt i forstadier som er dannet i fosterets binyrer.

Symptomene i forbindelse med overgangsalderen kan dempes ved østrogentilskudd.

• Les mer i artikkelen om menopause.

Østrogener er essensielle også for mannlig reproduksjon. Den lokale produksjonen av østradiol i testiklene er viktig for utvikling av normale sædceller. Lokalt produsert østradiol i benvev er også nødvendig for å lukke vekstskivene i de lange rørknoklene, og dermed for å avslutte lengdeveksten under puberteten. Ved overvekt vil menn produsere økte mengder østron og østradiol i fettvevet med utvikling av mannlig brystvekst (gynekomasti) som følge.

Hos begge kjønn kan svulster være østrogenproduserende. Leversykdommer som medfører redusert kapasitet til å inaktivere og bryte ned østrogener, kan også gi et sykdomsbilde preget av østrogenoverskudd.

• hormoner
• kjønnshormoner
• graviditet
• hypofyseen
• eggstokkene