Østrogener er en fellesbetegnelse for substanser som virker som kvinnelige kjønnshormoner. De viktigste naturlig forekommende østrogener er østradiol, østriol og østron. Østrogenene er ansvarlige for utviklingen av de sekundære kvinnelige kjønnskarakteristika under puberteten. Livmoren blir større, slimhinnen i skjeden tykkere, melkekjertlene i brystene utvikles, bekkenet får kvinnelig form, og kroppens fettfordeling endres.
Kjønnshormoner. I binyrebarken dannes små mengder kvinnelig kjønnshormon (østron) hos menn og små mengder mannlig kjønnshormon (androstenedion) hos kvinner.
Kjønnshormoner. av KF/Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Dannelse
De naturlig forekommende østrogenene dannes ved at enzymet aromatase omdanner androstenedion til østron eller testosteron til østradiol. Østriol er det østrogenet som finnes i størst mengde i urinen. Det stammer fra østron eller østradiol, som er det mest potente naturlig forekommende østrogenet.
Virkning
Østrogenene virker ved å stimulere reseptorer som uttrykkes inne i målcellene, slik at avlesningen av spesifikke gener stimuleres eller hemmes.
Produksjon
De naturlig forekommende østrogenene produseres primært i eggstokkene hos kvinner i reproduktiv alder og i placenta (morkaken), men de dannes også til en viss grad i testikler og binyrebark (binyrene). Binyrebarken danner også androstenedion som kan omdannes til østron i organer som har enzymet aromatase, som eksempel fettvev, muskulatur og benvev. Østrogenene østradiol, østriol og østron finnes i serum hovedsakelig bundet til albumin, men østradiol binder seg også til kjønnshormonbindende globulin (SHBG). Østron og østradiol gjøres mindre aktive i leveren ved at de omdannes til østriol som modifiseres, gjøres vannløselig og skilles ut gjennom galle eller urin.
Produksjonen av østrogener i eggstokkene starter i puberteten og er regulert av luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH) som utskilles fra hypofysen. Frem til puberteten er nivået av østrogener i sirkulasjonen lavt, men det har en kraftig hemmende effekt på utskillelsen av LH og FSH. Under puberteten reduseres denne hemningen, og østrogenproduksjonen starter i et samarbeid mellom cellene i theca interna og granulosacellene som finnes i folliklene i eggstokkene. LH stimulerer opptaket av kolesterol og omdanningen av kolesterol til androstenedion i cellene i theca interna. Androstenedionet skilles ut av theca interna og tas opp av granulosacellene som inneholder aromatase. Aktiviteten til aromatasen stimuleres av LH og FSH, som dermed regulerer produksjonen av østrogener fra androstenedion dannet i theca interna. Granulosacellene kan også benytte androstenedion som er dannet i binyrebarken.
Mengden østrogener som produseres
Mengden østrogener som produseres varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Nivået av østradiol er lavest i den tidlige follikulære fasen av syklusen like etter at menstruasjonen har startet. Østradiol stimulerer dannelsen av østradiolproduserende granulosaceller. Dermed øker konsentrasjonen av østradiol i serum gradvis raskere og når en topp 12–13 dager etter at menstruasjonen har startet og 1–2 dager før eggløsningen.
Østrogenene stimulerer i denne fasen oppbyggingen av en tykk slimhinne i livmoren, og i skjeden øker produksjonen av et vandig slim som er gjennomtrengelig for sædceller. Samtidig stimulerer de hypofysens utskillelse av LH, noe som fører til en sekresjonstopp 10–12 timer før eggløsningen. Det økende nivået av LH påvirker granulosacellene slik at de brått starter å produsere progesteron fremfor østradiol. Dermed faller østradiolnivået like før eggløsningen, mens progesteron stimulerer sekresjonen av FSH, som får et toppnivå i forbindelse med eggløsningen. Produksjonen av progesteron øker gradvis etter eggløsningen og når et toppnivå midt i lutealfasen av menstruasjonssyklusen. Progesteron reduserer nivået av østrogenreseptorer i livmorslimhinnen og øker nedbrytningen av østradiol til inaktive substanser. Dermed hemmes den østrogenstimulerte veksten av livmorslimhinnen, og hinnen forberedes av progesteron til å ta imot et befruktet egg.
Det gule legemet (corpus luteum) som produserer progesteron i eggstokken, har en begrenset levetid dersom ikke egget befruktes og implanteres i livmoren. Uten dette faller både progesteron- og østradiolnivået brått ni til elleve dager etter eggløsningen. Blodforsyningen til den nye livmorslimhinnen blir dårligere, vevet ødelegges og fjernes i form av en menstruasjonsblødning. Dersom egget befruktes, starter produksjonen av choriongonadotropin, som har LH-lignende effekt og som kraftig stimulerer produksjonen av både østradiol og progesteron fra eggstokken.
Etter tre til fire uker har morkaken overtatt produksjonen av østrogener. Ved graviditeten øker produksjonen av østrogenet østriol kraftigere enn østradiol og østron. Mesteparten av østriolet dannes ved at fosterets binyrer og lever produserer et forstadium til østriol som morkaken bruker til produksjonen av dette østrogenet. Om lag halvparten av det østradiolet som dannes i morkaken, har sitt utgangspunkt i forstadier som er dannet i fosterets binyrer.
Nivået av østrogener
Nivået av østrogener er lavt i barneårene frem til puberteten, og etter at menstruasjonene opphører (menopause). Den viktigste hormonelle forandringen ved menopausen er fallet i østrogensekresjonen fra eggstokkene. Manglende follikkeldannelse fører til kompensatorisk økt produksjon av FSH og LH fra hypofysen. Av sirkulerende østrogener før menopausen utgjør østradiol fra eggstokkene 60 prosent, mens østron dannet fra androstenedion i vev som har enzymet aromatase, særlig fettvev, utgjør resten. Etter menopausen er dette den viktigste østrogenkilden, og nivået er høyere hos kvinner som er overvektige. Fallet i østrogennivå kan føre til varme- og svettetokter, slimhinnene i skjede og urinrør blir tynnere, størrelsen på de reproduktive organer og bryster blir mindre, og risikoen for hjerte- og karsykdom samt osteoporose (benskjørhet) øker.
Medikamentell bruk av østrogener
Symptomene i forbindelse med overgangsalderen kan dempes ved østrogentilskudd, som regel i form av østradiol. I tillegg forebygger det bentap ved menopause, og det kan muligens redusere risikoen for Alzheimers sykdom. De alvorligste bivirkningene er risiko for blodpropp og brystkreft etter langvarig behandling. I tillegg er det vist litt økt risiko for hjerte- og karsykdom de første årene etter oppstart med østrogentilskudd, men betydningen av dette for østrogenbehandling av kvinner i klimakteriet er fortsatt omdiskutert. Tilskudd av østradiol alene fører til økt risiko for livmorkreft, men dette forhindres ved at medikamentene som benyttes, i tillegg inneholder progesteronlignende substanser. Tilsvarende substitusjonsbehandling gis også til yngre kvinner som har måttet fjerne eggstokkene.
Det er utviklet en gruppe av substanser (selektive østrogen-reseptor modulatorer) som har østrogenlignende effekter i benvev og hjerte-karsystemet, samt antiøstrogene effekter i livmor og brystvev. Disse substansene beskytter mot brystkreft og i noen tilfeller livmorkreft og har samtidig gunstig effekt på benvev og blodkar.
Medikamenter som inneholder syntetiske østrogener og substanser med østrogenlignende effekter, benyttes i p-piller for å forhindre eggløsning. Langvarig og jevn stimulering med østrogener hemmer produksjonen både av det gonadotropinfrigjørende hormonet (GnRH) fra hypothalamus og LH og FSH fra hypofysen slik at det ikke blir noen eggløsning.
Østrogener hos menn
Østrogener er essensielle også for mannlig reproduksjon. Den lokale produksjonen av østradiol i testiklene er viktig for utvikling av normale sædceller. Lokalt produsert østradiol i benvev er også nødvendig for å lukke vekstskivene i de lange rørknoklene, og dermed for å avslutte lengdeveksten under puberteten. Ved overvekt vil menn produsere økte mengder østron og østradiol i fettvevet med utvikling av mannlig brystvekst (gynekomasti) som følge.
Sykdommer
Hos begge kjønn kan svulster være østrogenproduserende. Leversykdommer som medfører redusert kapasitet til å inaktivere og bryte ned østrogener, kan også gi et sykdomsbilde preget av østrogenoverskudd.
Kommentarer
15. juni 2011 skrev Kjell Arild Welde
Hva er en testik? Jeg finner det ikke så enkelt å bidra med oppretting av små skjønnhetsfeil, som det påståes i hjelpeteksten.
15. juni 2011 svarte Kjell-Olav Hovde
Hei Kjell Arild. En testik, jo nå skal du høre.. Du mente lenken ikke sant?
Du påpeker noe viktig her. Vi jobber med å inkludere SML-artikler i grensesnittet hvor du kan redigere og sende inn endringsforslag. Det er en del utfordringer med hensyn til hva vi skal gjøre med dublettene.
16. juni 2011 svarte Jens Petter Berg
'Testik' er vel i denne sammenhengen en forkortelse for 'testikkel' eller 'testikler', men jeg er ikke i stand til å finne ordet i teksten ovenfor. Kan du vise meg det (linjenummer)?
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.