østrogener

Østrogener, fellesbetegnelse for substanser som virker som kvinnelige kjønnshormoner. De viktigste naturlig forekommende østrogener er østradiol, østriol og østron. Østrogenene er ansvarlige for utviklingen av de sekundære kvinnelige kjønnskarakteristika under puberteten. Livmoren blir større, slimhinnen i skjeden tykkere, melkekjertlene i brystene utvikles, bekkenet får kvinnelig form, og kroppens fettfordeling endres.

De naturlig forekommende østrogenene dannes ved at enzymet aromatase omdanner androstenedion til østron eller testosteron til østradiol. Østriol er det østrogenet som finnes i størst mengde i urinen. Det stammer fra østron eller østradiol, som er det mest potente naturlig forekommende østrogenet.

Østrogenene virker ved å stimulere reseptorer som uttrykkes inne i målcellene, slik at avlesningen av spesifikke gener stimuleres eller hemmes.

De naturlig forekommende østrogenene produseres primært i eggstokkene hos kvinner i reproduktiv alder og i placenta (morkaken), men de dannes også til en viss grad i testikler og binyrebark (se binyrene). Binyrebarken danner også androstenedion som kan omdannes til østron i organer som har enzymet aromatase, som f.eks. fettvev, muskulatur og benvev. Østrogenene østradiol, østriol og østron finnes i serum hovedsakelig bundet til albumin, men østradiol binder seg også til kjønnshormonbindende globulin (SHBG). Østron og østradiol gjøres mindre aktive i leveren ved at de omdannes til østriol som modifiseres, gjøres vannløselig og skilles ut gjennom galle eller urin.

Produksjonen av østrogener i eggstokkene starter i puberteten og er regulert av luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH) som utskilles fra hypofysen. Frem til puberteten er nivået av østrogener i sirkulasjonen lavt, men det har en kraftig hemmende effekt på utskillelsen av LH og FSH. Under puberteten reduseres denne hemningen, og østrogenproduksjonen starter i et samarbeid mellom cellene i theca interna og granulosacellene som finnes i folliklene i eggstokkene. LH stimulerer opptaket av kolesterol og omdanningen av kolesterol til androstenedion i cellene i theca interna. Androstenedionet skilles ut av theca interna og tas opp av granulosacellene som inneholder aromatase. Aktiviteten til aromatasen stimuleres av LH og FSH, som dermed regulerer produksjonen av østrogener fra androstenedion dannet i theca interna. Granulosacellene kan også benytte androstenedion som er dannet i binyrebarken.

Symptomene i forbindelse med overgangsalderen kan dempes ved østrogentilskudd, som regel i form av østradiol. I tillegg forebygger det bentap ved menopause, og det kan muligens redusere risikoen for Alzheimers sykdom. De alvorligste bivirkningene er risiko for blodpropp og brystkreft etter langvarig behandling. I tillegg er det vist litt økt risiko for hjerte- og karsykdom de første årene etter oppstart med østrogentilskudd, men betydningen av dette for østrogenbehandling av kvinner i klimakteriet er fortsatt omdiskutert. Tilskudd av østradiol alene fører til økt risiko for livmorkreft, men dette forhindres ved at medikamentene som benyttes, i tillegg inneholder progesteronlignende substanser. Tilsvarende substitusjonsbehandling gis også til yngre kvinner som har måttet fjerne eggstokkene.

Det er utviklet en gruppe av substanser (selektive østrogen-reseptor modulatorer) som har østrogenlignende effekter i benvev og hjerte-karsystemet samt antiøstrogene effekter i livmor og brystvev. Disse substansene beskytter mot brystkreft og i noen tilfeller livmorkreft og har samtidig gunstig effekt på benvev og blodkar.

Medikamenter som inneholder syntetiske østrogener og substanser med østrogenlignende effekter, benyttes i p-piller for å forhindre eggløsning. Langvarig og jevn stimulering med østrogener hemmer produksjonen både av det gonadotropinfrigjørende hormonet (GnRH) fra hypothalamus og LH og FSH fra hypofysen slik at det ikke blir noen eggløsning.

Østrogener er essensielle også for mannlig reproduksjon. Den lokale produksjonen av østradiol i testiklene er viktig for utvikling av normale sædceller. Lokalt produsert østradiol i benvev er også nødvendig for å lukke vekstskivene i de lange rørknoklene, og dermed for å avslutte lengdeveksten under puberteten. Ved overvekt vil menn produsere økte mengder østron og østradiol i fettvevet med utvikling av mannlig brystvekst (gynekomasti) som følge.

Hos begge kjønn kan svulster være østrogenproduserende. Leversykdommer som medfører redusert kapasitet til å inaktivere og bryte ned østrogener, kan også gi et sykdomsbilde preget av østrogenoverskudd.