Veksthormon virker på lengdevekst hos barn ved å stimulere bruskceller i bestemte vekstsoner (epifyseskiver) i de lange rørknoklene. Aktiviteten styres direkte av veksthormon fra hypofysen og av insulinlignende vekstfaktor type 1 (IGF-1) som dannes i leveren og lokalt i det voksende vevet under veksthormonstimulasjon. Kjønnshormonene er med på å stimulere lengdeveksten, men fører også til at vekstsonene forbenes slik at lengdeveksten stopper opp.
Veksthormon er et proteinhormon som dannes i hypofysen. Veksthormon finnes i flere varianter av forskjellig størrelse, men 75 prosent av dette hormonet er et protein med 91 aminosyrer.
De somatotrope cellene lager veksthormon og utgjør halvparten av de hormonproduserende cellene i hypofysen. Utskillelsen av hormonet skjer i pulser og reguleres fra hypothalamus ved hjelp av veksthormonfrigjørende hormon, som er stimulerende, og somatostatin, som er hemmende.
Mengden veksthormon som utskilles, er størst i puberteten og hos unge voksne. Deretter faller produksjonen gradvis med alderen. Sekresjonsmønsteret er avhengig av en rekke faktorer som alder, ernæring, blodsukker, insulin-like vekstfaktorer, søvn, stress og fysisk aktivitet som virker enten direkte på de somatotrope cellene i hypofysen eller indirekte via de hypotalamiske hormonene. Ved faste øker antallet og kraften i sekresjonspulsene. Utskillelsen kan stimuleres ved hjelp av aminosyren arginin. I tillegg varierer nedbrytningen av veksthormon. Vanligvis brytes halvparten ned i løpet av 10–30 minutter.
Veksthormon binder seg til spesifikke reseptorer i målcellenes overflatemembraner. Hormonet har systemiske effekter ved å stimulere leverens produksjon av insulin-lik vekstfaktor type I som skilles ut i blodet og virker på de fleste organer og vev. I tillegg stimulerer veksthormon produksjonen av lokalt virkende vekstfaktorer, for eksempel i knokler. Effekter av veksthormon, enten direkte eller gjennom økt produksjon av insulin-lik vekstfaktor type I, stimulerer proteinsyntesen slik at muskelmengde og benmasse øker mens fettvevet reduseres. Langvarig stimulering med veksthormon fører til at leveren blir mindre insulinfølsom. Dermed øker blodsukkeret, og insulinnivået økes kompensatorisk.
Mangel på veksthormon i vekstfaser av livet fører til hypofysær veksthemning, altså en veksthemning med normale kroppsproporsjoner. Denne tilstanden ble tidligere behandlet med veksthormon ekstrahert fra hypofyser fra obduksjoner, noe som innebar fare for sykdommer overført fra preparatet. Noen tilfeller av Creutzfeldt-Jakobs sykdom har vært rapportert blant pasienter som har fått veksthormonbehandling med slike preparater. Nå brukes det rent veksthormon som er fremstilt rekombinant. Ved Larons syndrom er reseptorene for veksthormon defekte, slik at det ikke nytter å behandle pasienten med veksthormon. Behandling med veksthormon kan i noen tilfeller også være aktuelt hos voksne med veksthormonmangel.
Enkelte hypofysesvulster fører til overproduksjon av veksthormon. Dersom pasienten ikke er utvokst, kan det føre til kjempevekst (gigantisme). Hos utvokste individer vil det føre til akromegali.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.