kallus

Kallus er nydannet forkalket bindevev rundt bruddender. Kallus dannes raskest og i størst mengde hos barn, og ved bevegelse av bruddendene. Det kan ofte kjennes som en «kul» på bruddstedet.

Faktaboks

Uttale
kˈallus
Etymologi
av latin callosus, ‘hard’
Også kjent som

callus

Patofysiologi

Etter et benbrudd vokser blodkar og bindevev inn mellom bruddflatene. Etter hvert dannes det bruskøyer i dette bindevevet, og denne vevsforbindelsen blir gradvis hardere ved at det felles ut kalksalter. Dette kalles da kallus. Brusken omdannes gradvis til et umodent benvev og den mekaniske styrken til kallus øker. Når kallusforbindelsen blir hard, sier vi at bruddet er konsolidert (fast). Kallusforbindelsen rundt bruddstedet er til å begynne med ganske stor. Dette er for å gi god støtte i starten. Etter hvert som kallus blir hardere og sterkere, blir overflødig kallusmasse fjernet av kroppen (resorbert).

Tilheling

Fullstendig heling av benbrudd tar fra flere uker til flere måneder, avhengig av størrelsen på benet og den belastningen det utsettes for. I løpet av denne tiden blir den forkalkede kallusmassen omdannet til normalt benvev. Se også knokkelbrudd (tilheling).

Når bruddendene fikseres til hverandre med operativ behandling med spesialplate eller -skrue, vil det nesten ikke dannes kallus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg