Forkalkning er både navnet på en normal prosess i kroppen, særlig av betydning under bendannelsen, og en sykelig prosess, der kalksalter avleires unormalt i kroppsvevet.

Forkalkning innebærer kalsifikasjon, avleiring av kalksalter i levende vev.

Ved bendannelsen skjer det en naturlig forkalkningsprosess. I tidlig fosterstadium forekommer det ikke benvev eller andre forkalkninger. Skjelettet dannes ved at primitivt og udifferensiert bindevev hoper seg opp. I noen av disse bindevevsansamlingene dannes ben direkte, andre blir først erstattet av embryonal brusk. Senere forbener denne brusken seg (kondral forbening).

Prosessene begynner i åttende svangerskapsuke, men det er store variasjoner i de ulike delene av skjelettet med hensyn til når forbeningen begynner og hvor lenge den pågår. Forbeningen slutter ikke ved fødselen. Den er aktiv helt til yngre voksen alder.

I løpet av skjelettets vekst og utvikling kan det forekomme forkalkningsforstyrrelser. For at avleiringen av kalk i skjelettet skal utvikle seg normalt, er det nødvendig med vitamin D. Hvis barn mangler vitamin D i perioder hvor det blir avleiret mye kalk i hurtigvoksende skjelett, kan veksten forstyrres. Bena blir myke og bøyer seg under vekten av kroppen (rakitt). Det kan også oppstå formforstyrrelser av brystkassen.

Når man til daglig snakker om forkalkninger, tenker man på en unaturlig forkalkning i bløtdeler som er skadet, betent eller infisert. Forkalkning finnes i ledd med slitasjegikt, artrose, i sener, for eksempel i skulderen (supraspinatus-senen) og kan føre til smertefulle tilstander. Tuberkulose kan gi forkalkninger i lungene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.