Kelator, kjemisk forbindelse som tar opp i seg («fanger opp» og gjør vannløselig) et tyngre, oftest giftig, oppløselig kjemisk stoff (vanligvis metall). Virkningen skjer ved å bytte ut det uønskede stoffet med et annet mindre skadelig kjemisk stoff i molekylet, og derved lettere binde og transportere det ellers giftige stoffet i blodbanen og f.eks. utskille det i urinen. Kelatoren binder seg i forskjellig grad til nær beslektede stoffer, f.eks. tungmetaller. Valg av kelator avhenger av det stoff man ønsker uskadeliggjort. Kelatorer finnes både naturlig i organismen og lages syntetisk. De brukes f.eks. i vaskemidler for å gjøre hardt vann bløtt og i medisinen som koagulasjonshemmende stoff (f.eks. sitronsyre og EDTA) eller til å fjerne giftstoffer (vanligvis giftige mengder tungmetaller) fra organismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.