kelator

Kelator er en kjemisk forbindelse som tar opp i seg («fanger opp» og gjør vannløselig) et oftest giftig og tyngre oppløselig kjemisk stoff (vanligvis metall). Virkningen skjer ved å bytte ut det uønskede stoffet med et annet mindre skadelig kjemisk stoff i molekylet, og derved lettere binde og transportere det ellers giftige stoffet i blodbanen og for eksempel utskille det i urinen. Kelatoren binder seg i forskjellig grad til nær beslektede stoffer, for eksempel tungmetaller.

Faktaboks

kelator
Uttale
kelˈator

Valg av kelator avhenger av det stoff man ønsker uskadeliggjort. Kelatorer finnes både naturlig i organismen og lages syntetisk. De brukes for eksempel i vaskemidler for å gjøre hardt vann bløtt og i medisinen som koagulasjonshemmende stoff (for eksempel sitronsyre og EDTA) eller til å fjerne giftstoffer (vanligvis giftige mengder tungmetaller) fra organismen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg