Kelator, kjemisk forbindelse som tar opp i seg («fanger opp» og gjør vannløselig) et tyngre, oftest giftig, oppløselig kjemisk stoff (vanligvis metall). Virkningen skjer ved å bytte ut det uønskede stoffet med et annet mindre skadelig kjemisk stoff i molekylet, og derved lettere binde og transportere det ellers giftige stoffet i blodbanen og f.eks. utskille det i urinen. Kelatoren binder seg i forskjellig grad til nær beslektede stoffer, f.eks. tungmetaller. Valg av kelator avhenger av det stoff man ønsker uskadeliggjort. Kelatorer finnes både naturlig i organismen og lages syntetisk. De brukes f.eks. i vaskemidler for å gjøre hardt vann bløtt og i medisinen som koagulasjonshemmende stoff (f.eks. sitronsyre og EDTA) eller til å fjerne giftstoffer (vanligvis giftige mengder tungmetaller) fra organismen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.