kinabark

Kinabark er bark fra kinatrær i planteslekten Cinchona. Barken smaker meget bittert og sammensnerpende.

Faktaboks

Også kjent som
cortex cinchonae

Kinabark stammer ikke fra Kina, men fra Peru og Ecuador i Sør-Amerika. Kinabark ble brukt av den søramerikanske urbefolkningen mot malaria og andre febertilstander. Kinabark inneholder kinin og kinidin og var et verdifullt produkt i verdenshandelen før syntetiske antimalariamidler ble oppfunnet. Kinatreet ble derfor smuglet ut fra Peru og etter hvert dyrket i mange andre tropiske kolonier, spesielt i Asia.

Kinabark har vært brukt i medisinen fra midten av 1600-tallet. Den svenske botanikeren og systematikeren Carl von Linné (1707–1778) gav planteslekten navnet Cinchona til minne om grevinne Chinchón, visekongen av Perus hustru, som med hell brukte barken mot feber. Uttrekk av kinabark ble tidligere brukt i forkjølelsesmiksturer.

Innhold

Kinabark inneholder ca. 20 alkaloider, i første rekke kinin, kinidin, cinkonin og cinkonidin, bundet til kinasyre (5–9 %) og kinagarvesyre (kinarødt, 4 %). Alkaloidmengden varierer mellom 0,5 og 18 %.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg