kjønnsvorte

Kjønnsvorte, myk, smertefri vorte som vokser i og rundt skjedeåpningen, endetarmsåpningen, på livmorhalsen og på penis. Kjønnsvorter skyldes humant papillomavirus (HPV) og overføres ved seksuell kontakt. Det finnes to hovedtyper av kjønnsvorter:

Spisse vorter (condyloma acuminata) har lett gjenkjennelige blomkålaktige strukturer og er lokalisert på de ytre kjønnsorganene. Spisse vorter er assosiert med HPV type 6 og 11 og kan opptre enkeltvis eller i større antall slik at de til dels dekker kjønnsorganene.

Flate vorter, som er oppdaget i nyere tid, finnes oftest på slimhinnen på livmorhalsen og i skjeden. De kan påvises ved å påføre fortynnet eddiksyre på slimhinnen eller hudflaten og undersøke området under 10–40 gangers forstørrelse. Hos kvinner er HPV type 16, 18 og 31 som regel assosiert med flate vorter. Det er disse virustypene som hyppigst kan påvises ved utvikling av livmorhalskreft.

Det kan ta opptil 18 måneder fra infeksjonen overføres til vortene viser seg. En kvinne som har hatt kjønnsvorter eller som har en partner som har hatt det, bør ta livmorhalsprøve årlig.

Spisse og flate kjønnsvorter må ikke forveksles med condyloma latae, smertefrie slimhinnevorter som oppstår på kjønnsorganene og rundt endetarmen hos ca. 1/3 av pasientene i det andre stadiet av kjønnssykdommen syfilis. Se kjønnssykdommer.

Vorter kan fjernes ved kirurgi eller påsmøring av podofyllotoxin. Imiquimod er et stoff som stimulerer pasientens eget immunforsvar til å avstøte vortene, og er en mulig behandling av kjønnsvorter. Begge typer kjønnsvorter har en tendens til å komme igjen, idet virus gjemmer seg i de nedre lagene av slimhinnen.

Alle behandlingsformer har derfor en ikke ubetydelig tilbakefallsprosent. På den annen side, spontan helbredelse av vorter er også vanlig. Det arbeides med å utvikle en vaksine som skal beskytte mot å få kjønnsvorter.

• Helsebiblioteket.no: Pasientbrosjyre om kjønnsvorter