Klinisk ernæring, fagområde med medisinsk-naturvitenskapelig grunnlag som dekker kunnskap om kostrelaterte sykdommer, kostrådgivning for forebygging av sykdom og ernæringsbehandling ved sykdom. Ernæringsbehandling omfatter kostrådgivning og tilpassing av kostholdet til pasienter før, under og etter behandling, samt spesielle tiltak som næringsdrikker og kunstig ernæring. Ernæringsbehandling kan være forutsetning for et godt behandlingsresultat bl.a. ved å forebygge underernæring. For flere pasientgrupper, f.eks. pasienter med høyt blodtrykk, høyt blodkolesterol, diabetes mellitus, overvekt, metabolsk syndrom, allergi eller cøliaki, vil maten tjene som en meget sentral del av behandlingen.

Kliniske ernæringsfysiologer (se ernæringsfysiolog) gir råd om hvordan kostholdet kan settes sammen for å dekke næringsstoffbehovet ved sykdom eller forebygging av sykdom (dietetikk). Dette gjøres ut fra registrert matinntak, måltidshyppighet og hvordan maten serveres. Helse- og sosialdirektoratet, avdeling ernæring, gir retningslinjer for kosthold ved ulike sykdommer.

Spesialkost (diett) bygges på en normalkost som følger direktoratets generelle anbefalinger. Eksempler på dietter er laktoseredusert, fettredusert, energiredusert, lettfordøyelig, glutenfri, findelt, flytende og kolesterolsenkende. Det er også pasientgrupper med helt spesielle sykdommer (bl.a. fenylketonuri, tyrosinemi) som krever spesielle tilpasninger.

Noen pasienter er ikke i stand til å innta mat på vanlig måte. Da benyttes kunstig ernæring: enteral ernæring eller parenteral ernæring (intravenøs ernæring) eller en kombinasjon. Sondeernæring (enteral, ernæring til tarmen enten ved sonde innlagt til ventrikkel eller tarm via naturlige åpninger eller som stomi) er å foretrekke, da den opprettholder en viss tarmfunksjon. Hvis tarmen ikke i tilstrekkelig grad kan fordøye og ta opp næring, benyttes intravenøs (total parenteral) ernæring som tilfører næringsstoffene direkte i blodbanen. Til pasienter som spiser noe mat eller har ernæringssonde, men som ikke får dekket behovet for næringsstoffer, kan intravenøs ernæring med en mindre næringstett konsentrasjon brukes som tillegg.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.