klinisk ernæring

Kliniske ernæringsfysiologer (se ernæringsfysiolog) gir råd om hvordan kostholdet kan settes sammen for å dekke næringsstoffbehovet ved sykdom eller forebygging av sykdom (dietetikk). Dette gjøres ut fra registrert matinntak, måltidshyppighet og hvordan maten serveres. Helse- og sosialdirektoratet, avdeling ernæring, gir retningslinjer for kosthold ved ulike sykdommer.

Spesialkost (diett) bygges på en normalkost som følger direktoratets generelle anbefalinger. Eksempler på dietter er laktoseredusert, fettredusert, energiredusert, lettfordøyelig, glutenfri, findelt, flytende og kolesterolsenkende.

Det er også pasientgrupper med helt spesielle sykdommer (for eksempel fenylketonuri, tyrosinemi) som krever spesielle tilpasninger.

Noen pasienter er ikke i stand til å innta mat på vanlig måte. Da benyttes kunstig ernæring: enteral ernæring eller parenteral ernæring (intravenøs ernæring) eller en kombinasjon.

Sondeernæring (enteral, ernæring til tarmen enten gjennom en sonde til magesekken eller tarmen via naturlige åpninger eller som stomi) er å foretrekke, da den opprettholder en viss tarmfunksjon. Hvis tarmen ikke i tilstrekkelig grad kan fordøye og ta opp næring, benyttes intravenøs (total parenteral) ernæring som tilfører næringsstoffene direkte i blodbanen.

Til pasienter som spiser noe mat eller har ernæringssonde, men som ikke får dekket behovet for næringsstoffer, kan intravenøs ernæring med en mindre næringstett konsentrasjon brukes som tillegg.

• kosthold