høyt blodtrykk

Blodtrykket måles tradisjonelt ved bruk av et apparat som klemmer av en mellomstor arterie ved hjelp av en mansjett med ballong som legges rundt overarmen. Ved å blåse opp ballongen oppnås en gradvis avklemming av underliggende strukturer, inkludert arterien. I nyere, automatiserte blodtrykksapparater benyttes mekanisk stramming av mansjetten. I underliggende arterier vil dette medføre turbulens i blodstrømmen, denne turbulensen danner vibrasjoner som kan oppfattes som lyd ved hjelp av stetoskop eller en mikrofon. Systolisk blodtrykk registreres når det så vidt er blodstrøm i blodåren og diastolisk trykk registreres når blodåren er tilnærmet fullt åpnet og blodet flyter fritt.

• Les mer om blodtrykk

Ved høyt blodtrykk øker risiko for sykdomstilstander i kroppens organer; hyppigst i hjertet, hjernen, nyrene og øynene. Den absolutte risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer beregnes ut fra kjønn, alder, røyking, kolesterolnivå og blodtrykk. Risikoen kan beregnes ved hjelp av risikokalkulatorer, i Norge benyttes NORRISK 2.

Personer med ideelle blodtrykk bør følges med måling av blodtrykket med fem års intervaller, ved normale blodtrykk hvert tredje år og de med høye normalverdier en gang årlig.

Ved mistanke om høyt blodtrykk er det som et tillegg til blodtrykksmåling utført av helsepersonell ønskelig med gjentatte blodtrykksmålinger gjennom ett eller flere døgn. Det kan også være nyttig med regelmessige blodtrykksmålinger utført i hjemmet av den enkelte over en lengre periode.

Oppfølging av pasienter med høyt blodtrykk tilpasses individuelt. Utredningen kan gjerne foregå over lengre tid ved moderat økte blodtrykksverdier, mens ved svært høye blodtrykk er rask igangsetting av medisinsk behandling nødvendig, eventuelt kan innleggelse i sykehus være påkrevet. Ved behandlingstrengende høyt blodtrykk tilpasses kontrollintervallene den igangsatte behandling for å vurdere effekt av livsstilstiltak og eventuell medikamentell behandling.

De aller fleste pasienter med høyt blodtrykk har ingen definert eller kjent årsak, tilstanden benevnes som primær hypertensjon.

Sekundær hypertensjon, der årsaken til høyt blodtrykk kan påvises, forekommer hos 5–15 prosent av pasientene med høyt blodtrykk. Særlig hos yngre pasienter med høyt blodtrykk, hos pasienter med uventet rask stigning i blodtrykk og der behandling ikke medfører bedring i blodtrykksverdiene, er det viktig å avdekke årsak for det høye blodtrykket. Dette kan dreie seg om tilstander som kan korrigeres. Vanligst dreier dette seg om strukturelle endringer i blodårene, hormonsykdommer, medikamenter og bruk av rusmidler.

Mildt og moderat høyt blodtrykk uten organkomplikasjoner gir som regel ingen symptomer. Vage symptomer, som redusert fysisk form og ubehag i hodet, er rapportert hos enkelte. Ved utvikling av organskade vil redusert fysisk yteevne med eller uten opplevelse av tung pust tyde på svekket hjertefunksjon. Dette sees gjerne i sammenheng med generelle endringer i arteriene, der endringene i blodårene over tid hyppigst gir organskade som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt.

Behandling av høyt blodtrykk er viktig for å redusere komplikasjoner i hjerte- og karsystemet som følger med tilstanden. Målet for behandlingen er vedvarende blodtrykksverdier ned mot 130/80 mm Hg.

Ved mildt og moderat høyt blodtrykk kan endring i livsstil være tilstrekkelig for å oppnå normalisering av blodtrykket. Dette innebærer økt fysisk aktivitet, redusert inntak av salt i maten, sunn kost og vektreduksjon ved overvekt, røykestopp med mer.

Medikamentell behandling er nødvendig når livsstilsendringer ikke fører til ønsket blodtrykksverdier. Behandlingen kan startes tidligere ved generelt økt risiko for hjerte- og karsykdommer (kjent organsykdom, familiær disposisjon, høye kolesterolverdier i blodet med mer).

Ved etablert høyt blodtrykk er det inntil fem medikamentgrupper som benyttes til vanlig, ofte med kombinasjoner av to eller tre medikamenter i en pille. Slike kombinasjonspiller har vist seg nyttige for å oppnå bedret etterlevelse av inntak av medikamentene.

Ved ukomplisert høyt blodtrykk er det vanlig med kombinasjon av et medikament som påvirker hormonell blodtrykksregulering og et medikament som direkte påvirker arterienes sammentrekning, eventuelt et medikament som øker urinproduksjonen. Hos pasienter med kjent hjertesykdom kan et alternativ være å benytte betablokker i tillegg til ett eller flere medikamenter. Ved gjenstridig (behandlingsresistent) høyt blodtrykk kan det være nyttig å benytte ytterligere medikamenter som påvirker blodårenes sammentrekning eller utskillingen av vann og salt i urinen. Hos eldre og pasienter med kritisk høye blodtrykk baseres medisinsk behandling i liten grad på kombinasjonspiller for bedre å kunne tilpasse behandlingen individuelt.

• Les mer om blodtrykkssenkende midler

• blodtrykk
• hjerte- og karsykdommer
• dødsårsaker
• hypotensjon

• Helsedirektoratets side om medikamentell behandling av høyt blodtrykk