kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en form for psykologisk samtalebehandling som forsøker å hjelpe mennesker til å endre tankemønstre og uhensiktsmessig atferd. Denne formen for terapi benyttes for en rekke psykiske vansker som depresjon, angstlidelser, avhengighet, kroniske smerteplager, spiseforstyrrelser og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse.

Ordet kognitiv betyr informasjonsbearbeiding. Innen kognitive terapiformer er man opptatt av måten man forstår og fortolker seg selv, andre mennesker, og omgivelsene rundt. Utgangspunktet for kognitiv atferdsterapi er at tanker, atferd, følelser, og kroppslige fornemmelser gjensidig påvirker hverandre.

Prinsippene innen kognitiv atferdsterapi er basert på at psykiske vansker, enten delvis eller helt, er knyttet til uhensiktsmessig eller feilaktig tenking, og at vanskene opprettholdes gjennom såkalte automatiske tanker og lærte atferdsmønstre. I kognitiv atferdsterapi søker man derfor å endre tankemønstre og uhensiktsmessig atferd. Grunntanken innen denne behandlingsformen er at mennesker som lider av psykiske vansker kan lære bedre måter å selv håndtere vanskene, og slik redusere symptomene.

Målet er at pasienten skal bli selvhjulpen ved å bruke tankemåtene man lærer i behandlingen for å endre egen tenkning, atferd, og følelsesmessige reaksjoner. Dette gjøres ofte ved at pasienten mellom timene hos behandleren blir bedt om å gjennomføre øvelser i egen hverdag.

Det er gjort mange vitenskapelige studier på effekten av kognitiv atferdsterapi. Generelt viser psykoterapiforskningen at denne behandlingsformen har god effekt på en rekke psykiske lidelser, både som eneste behandling og i kombinasjon med andre behandlingsmetoder som medikamentell behandling.

Historisk kan kognitiv atferdsterapi spores tilbake til utviklingen av atferdsterapien i starten av det 20. århundre, og til utviklingen av kognitiv terapi på 1960-tallet.