spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser kjennetegnes av overopptatthet av kroppsform og vekt.
av . Gjengitt med tillatelse

Spiseforstyrrelser kjennetegnes av tanker og atferd om mat og vekt som begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten (Skårderud, 2000). En spiseforstyrrelse gjør dermed at man både har problemer med å forholde seg til mat, og til egne tanker og følelser.

Faktaboks

Etymologi
fra engelsk eating disorders
Også kjent som

anoreksi, bulimi, overspisingslidelse

En spiseforstyrrelse innebærer å være overopptatt av kropp, vekt og utseende, og føle seg styrt av slike tanker og følelser. Et slikt forhold til mat og kropp kan forstås som uttrykk for en måte å håndtere kaotiske, overveldende og/eller vanskelige følelser på, noe som omtales som affektregulering i faglitteraturen.

Tegn på spiseforstyrrelser

Det å bry seg om og være opptatt av kosthold, trening og kropp, er ikke i seg selv et tegn på at man har en spiseforstyrrelse. Det er når tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og utseende overskygger alt annet og ødelegger livskvaliteten, at tilstanden blir karakterisert som en lidelse.

De følgende er vanlige tegn på at en person lider av spiseforstyrrelse, ifølge interesseorganisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser:

  • Vekttap eller vektoppgang
  • Overopptatthet av vekt og kropp
  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
  • Trening preges av stress og tvang
  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

Typer spiseforstyrrelser

Overopptatthet av mat og kropp kan gi seg utslag i flere ulike typer adferd. Disse kan kategoriseres i tre ulike hovedtyper spiseforstyrrelser, som i DSM-systemet beskrives som henholdsvis anoreksia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse.

Hovedformene spiseforstyrrelser har igjen ulike undervarianter, såkalte atypiske former, og det er også vanlig at en person beveger seg mellom ulike typer spiseforstyrrelser i løpet av et sykdomsforløp.

ANOREKSI

En person som kan diagnostiseres med anoreksi, eller anoreksia nervosa, vil typisk gi uttrykk for sterk motstand mot det å opprettholde normal kroppsvekt for høyde og alder, og vil ligge under 85 prosent av forventet vekt. Videre kjennetegnes tilstanden av en intens frykt for å legge på seg, selv ved undervekt.

Hvis det er snakk om en kjønnsmoden kvinne, vil den lave kroppsvekten kunne føre til at menstruasjonen uteblir. Typisk vil en videre ha et forstyrret kroppsbilde, noe som innebærer at ens opplevelse av egen kroppsform og kroppsstørrelse ikke samsvarer med realiteten, og en vil typisk oppleve seg som større enn en egentlig er.

BULIMI

Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising. Episodene karakteriseres av at en spiser en større mengde mat enn hva som regnes som naturlig innenfor en avgrenset periode, og en har en følelse av mangel på kontroll over spisingen denne perioden. Overspisingen etterfølges typisk av kompenserende atferd for å hindre vektøkning, som for eksempel selvpåført oppkast, misbruk av avføringsmidler og vanndrivende midler, periodevis faste og overdreven trening. Bulimikere er som oftest normalvektige.

OVERSPISINGSLIDELSE

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatt episoder overspising uten vektregulerende atferd. Episodene forekommer hyppig (som ved bulimi), men preges av en mer generell tendens til å overspise. Lidelsen kan dermed føre til betydelig vektøkning.

ANDRE SPESIFISERTE ERNÆRINGS- ELLER SPISEFORSTYRRELSER

I tillegg til de tre hovedkategoriene beskrives i DSM-V 'Andre spesifiserte ernærings- eller spiseforstyrrelser'. Disse er Atypisk anoreksia nervosa, bulimia nervosa med lav frekvens og/eller begrenset varighet, Overspisingslidelse med lav frekvens og/eller begrenset varighet, Purging disorder, Night eating syndrom

Forekomst

Det er store variasjoner i forekomsttall, men man kan med sikkerhet si at spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25 år. Mellom 8 og 10 prosent av denne gruppen har et alvorlig matmisbruk, og enda flere er i faresonen, ifølge tall fra Spiseforstyrrelsesforeningen (tidligere IKS). Nær 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 år har en alvorlig og behandlingstrengende spiseforstyrrelse, ifølge en oversiktsartikkel av Skårderud, Rosenvinge og Götestam fra 2004.

Det finnes også tall som tyder på at anoreksi er den mest dødelige psykiatriske lidelsen i Norge i dag. Internasjonale tall fra 2003 (gjennomgått i van Hoeken og kollegaer, 2003) viser at dødsraten blant en gruppe med 3006 pasienter var 178, det vil si 5,9 prosent .

Den høyeste forekomsten av anoreksi finnes blant jenter i aldersgruppen 15-19 år, som står for om lag 40 prosent av alle identifiserte tilfeller. Selv om spiseforstyrrelser også er utbredt blant menn, er kvinner som lider av dette i klart flertall. Tallene fra van Hoeken og kollegaer viser at det er 11 kvinner for hver mann som lider av anoreksi. For bulimi er tilsvarende tall hele 33:1 for kvinner versus menn.

Mens forekomsten av anoreksi har vært relativt stabil de siste årene, har det muligens vært en svakt økende forekomst for bulimi. Observert dødelighet for bulimi er imidlertid betydelig lavere enn ved anoreksi, med 0,4 prosent i en studert gruppe på 2692 pasienter.

For såkalte subkliniske spiseforstyrrelser er utbredelsen på hele 5,4 prosent av befolkningen for tilfeller som delvis tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene, ifølge tall fra samme artikkel. Skårderud og kollegaer hevdet i 2004 at overspisingslidelser har en utbredelse på mellom 1,5 og 3,2 prosent .

Årsaker

Det finnes ingen rådende konsensus i forskningen på spiseforstyrrelser om hva som forårsaker disse lidelsene, utover at de på overflaten handler om mat, kropp og vekt. Det er imidlertid økt enighet om at årsaker til spiseforstyrrelser er mangefasetterte og sammensatte. Man kan skille mellom biomedisinske, psykologiske og sosiokulturelle årsaksmodeller.

biomedisinske årsaksmodeller

Vanligvis ser medisinen på sykdom som biologiske fenomen, det vil si «som ein kroppsleg mangel eller dysfunksjon som eigentleg kan forståast i eit avgrensa forhold til kroppen» (Måseide 1983, s. 33). I et slikt perspektiv knyttes sykdommen til og avgrenses til enkeltindividet, og sykdomsperspektivet avgrenses ofte til de konkrete og observerbare kroppslige prosessene. I spiseforstyrrelser betyr det at man er opptatt av at spiseforstyrrelser har en genetisk forklaring.

psykologiske modeller

Psykologiske modeller er opptatt av personens indre liv. I forhold til spiseforstyrrelser fremheves noen psykologiske fellestrekk, nemlig lav selvfølelse, kontrollsvikt, at man mangler ord på følelser, at man er ytrestyrt, perfeksjonisme, samt svart-hvitt tenkning.

Sosiokulturelle modeller

To prosesser har vært sentrale i sosiologiske forklaringer på hvordan sosialiseringsagenter fremmer holdninger og atferd, nemlig sosial forsterkning og etterligning.

Sosial forsterkning viser til at for eksempel barn og unge tar til seg holdninger og utøver atferd som er akseptert av betydningsfulle andre, som foreldre, søsken, jevnaldrende, og så videre. Sosial forsterkning kan forstås som å fremme idealet om tynnhet i kulturen, og derigjennom misnøye med egen kropp. Dette kan igjen å føre til forsøk på å endre egens kropp, som slanking og deretter negative affekter. Slike følelser antas å øke risikoen for fremvekst av usunn vektregulerende atferd og uhensiktsmessig spiseatferd.

Etterligning refererer til en prosess hvor individer direkte etterligner observert atferd, eksempelvis slankeatferd observert hos jevnaldrende, familie eller i media. En begrepsmessig svakhet ved teoriene om sosiokulturell påvirkning av kroppsbilde og spiseatferd gjennom media, familie og jevnaldrende er blant annet mangelen på forskning om hvilke faktorer som gjør visse individer mottakelige for, og andre motstandsdyktige mot, sosiokulturell påvirkning.

disponerende, utløsende og vedlikeholdende forhold

Grunnet spiseforstyrrelsers uavklarte og komplekse årsaksforhold, har forskningen flyttet oppmerksomheten bort fra isolerte risikofaktorer til å se på disponerende, utløsende og vedlikeholdende forhold. Disponerende forhold vil for eksempel være en underliggende sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse.

Skårderud og kollegaer listet i sin 2004-artikkel opp en rekke mulige faktorer som kan føre til at en enkeltperson utvikler spiseforstyrrelser. Blant de disponerende forholdene er de som er arvelig bestemt og de som har med personlighetstrekk som perfeksjonisme å gjøre. Videre er familiære forhold, traumer og overgrep og kulturelle faktorer som opplevd slankepress mulige disponerende forhold.

Blant de utløsende forholdene finnes tap og konflikter, mobbing, tidlig pubertet, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår, skader og slanking. De vedlikeholdende forhold omfatter familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, negative reaksjoner fra ens venner og nærmiljø, og andre psykiske lidelser forårsaket av feil- eller underernæring, som depresjon, affektabilitet eller utmattelse.

I tillegg kan enkelte selv oppleve de mener er positiv effekt av symptomer, som følelse av kontroll, av å være ekstraordinær, en demping av indre uro og spenning, unnvikelse av negative følelser, fravær av menstruasjon, som kan virke som vedlikeholdende forhold.

Forløp og behandling

Spiseforstyrrelser er kjent for å være vanskelig å behandle, noe som blant annet kan skyldes at behandling ofte innebærer en forandring av det som individet opplever som viktigst for deres selvfølelse, nemlig kroppen. En annen viktig forklaring på spiseforstyrrelsers standhaftighet er symptomenes funksjon. Ambivalens til bedring og motstand mot endring er derfor et av spiseforstyrrelsens sentrale kjennetegn.

For en behandler vil det derfor være viktig å fokusere på motivasjonen for endring og betydning av et godt og tillitsfullt forhold mellom terapeut og pasient. Forskningen på behandling understreker også viktigheten av at terapeuten har en evne til å mentalisere, noe som innebærer å sette seg inn i pasientens mentale tilstand, forstå symptomenes funksjoner eller mening for den enkelte, og samtidig se at spiseforstyrrelsen kan fungere både som en «venn» (den demper og regulerer vanskelige følelser) og en «fiende» (den skaper stor lidelse).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bruch, H. ([1978] 2001 ) The Golden Cage. The enigma of anorexia nervosa.Cambridge: Harvard University Press.
  • Moen, H. B. (2010) I spenningsfeltet mellom personlig identitet og sosiale prosesser. En studie av kvinners beretninger om opprinnelse og tilfriskning ved spiseforstyrrelser. PhD-avhandling. Bodø: Universitetet i Nordland
  • Måseide, P. (1983) Medisinsk sosiologi. Noen sosiologiske perspektiv på sjukdom og behandling. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
  • Skårderud, F. (2000) Sterk-Svak. Håndboken om spiseforstyrrelser. Oslo: Aschehoug & Co.
  • Skårderud, F. og Sommerfeldt, B. (2009) "Selvskading og spiseforstyrrelser", Tidsskift for Den Norske legeforening, 9:129, 877-81
  • Skårderud, F., Rosenvinge, J. H., Götestam, K. G. (2004) "Spiseforstyrrelser – en oversikt", Tidsskift for Den Norske legeforening, 15:124, 1938-42
  • Stice, E. (2002) ‘Sociocultural Influences on Body Image and Eating Disturbance’, i Fairburn, C. G. og Brownell, K. D. (red.) Eating Disorders and Obesity: A Comprehensive Handbook, 2nd. ed. New York og London: The Guilford press
  • Van Hoeken, D., Seidell, J. og Hoek, H. W. (2003) «Epidemiology», i Treasure, J., Schmidt. U. og van Furth, E. (red.) Handbook of Eating Disorders (2. utg.). West Sussex: John Wiley and Sons Ltd.
  • Vedul-Kjelsås, E., Götestam, K. G. (2004) "Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv", Tidsskift for Den Norske legeforening, 18:124, 2369-71

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg