spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser kjennetegnes av at tanker og atferd om mat og vekt begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten. En spiseforstyrrelse gjør at man både har problemer med å forholde seg til mat, og til egne tanker og følelser.

Faktaboks

Etymologi
fra engelsk eating disorders
Også kjent som

anoreksi, bulimi, overspisingslidelse

En spiseforstyrrelse innebærer å være overopptatt av kropp, vekt og utseende, og føle seg styrt av slike tanker og følelser. Et slikt forhold til mat og kropp kan forstås som uttrykk for en måte å håndtere kaotiske, overveldende og/eller vanskelige følelser på, noe som omtales som affektregulering i faglitteraturen.

Tegn på spiseforstyrrelser

Det å bry seg om og være opptatt av kosthold, trening og kropp, er ikke i seg selv et tegn på at man har en spiseforstyrrelse. Det er når tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og utseende overskygger alt annet og ødelegger livskvaliteten, at tilstanden blir karakterisert som en lidelse.

De følgende er vanlige tegn på at en person lider av spiseforstyrrelse, ifølge interesseorganisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser:

  • Vekttap eller vektoppgang
  • Overopptatthet av vekt og kropp
  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
  • Trening preget av stress og tvang
  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

Typer spiseforstyrrelser

Overopptatthet av mat og kropp kan gi seg utslag i flere ulike typer atferd. Disse kan kategoriseres i tre ulike hovedtyper spiseforstyrrelser, som i DSM-systemet beskrives som henholdsvis anoreksia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse.

Hovedformene spiseforstyrrelser har igjen ulike undervarianter, såkalte atypiske former, og det er også vanlig at en person beveger seg mellom ulike typer spiseforstyrrelser i løpet av et sykdomsforløp.

Anoreksi

En person som kan diagnostiseres med anoreksi, eller anoreksia nervosa, vil typisk gi uttrykk for sterk motstand mot det å opprettholde normal kroppsvekt for høyde og alder, og vil ligge under 85 prosent av forventet vekt. Videre kjennetegnes tilstanden av en intens frykt for å legge på seg, selv ved undervekt. Ofte følges tilstanden av kroppsbildeforstyrrelse, men studier viser at det også er variasjoner i hvilken grad man opplever kroppsbildeforstyrrelse.

Hvis det er snakk om en kjønnsmoden kvinne, vil den lave kroppsvekten kunne føre til at menstruasjonen uteblir. Typisk vil en videre ha et forstyrret kroppsbilde, noe som innebærer at ens opplevelse av egen kroppsform og kroppsstørrelse ikke samsvarer med realiteten, og en vil typisk oppleve seg som større enn en egentlig er.

Bulimi

Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising. Episodene karakteriseres av at en spiser en større mengde mat enn hva som regnes som naturlig innenfor en avgrenset periode, og en har en følelse av mangel på kontroll over spisingen denne perioden. Overspisingen etterfølges typisk av kompenserende atferd for å hindre vektøkning, som for eksempel selvpåført oppkast, misbruk av avføringsmidler og vanndrivende midler, periodevis faste og overdreven trening. Bulimikere er som oftest normalvektige.

Overspisingslidelse

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatt episoder overspising uten vektregulerende atferd. Episodene forekommer hyppig (som ved bulimi), men preges av en mer generell tendens til å overspise. Lidelsen kan dermed føre til betydelig vektøkning.

Andre spesifiserte ernærings- eller spiseforstyrrelser

I tillegg til de tre hovedkategoriene beskrives i DSM-5 'Andre spesifiserte ernærings- eller spiseforstyrrelser'. Disse er atypisk anoreksia nervosa, bulimia nervosa med lav frekvens og/eller begrenset varighet, overspisingslidelse med lav frekvens og/eller begrenset varighet, purging disorder, night eating syndrom

Forekomst

Det er store variasjoner i forekomsttall, men man kan med sikkerhet si at spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant jenter i alderen 13–25 år. Mellom åtte og ti prosent av denne gruppen har et alvorlig matmisbruk, og enda flere er i faresonen, ifølge tall fra Spiseforstyrrelsesforeningen (tidligere IKS). Nær 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 år har til enhver tid en alvorlig og behandlingstrengende spiseforstyrrelse, ifølge en oversiktsartikkel av Skårderud, Rosenvinge og Götestam fra 2004.

Forekomsten av anoreksi angis til cirka 0,5 prosent, bulimi 1–2 prosent og overspisingslidelse til 2–3 prosent. Tallene varierer mellom ulike studier, og forekomsten varierer med valgt diagnosesystem, da DSM-5-kriteriene øker andelen med anoreksi og bulimi (Smink et al., 2012; Smink et al., 2013; Keski-Rahkonen et al., 2016; Hoek, 2016; Rosenvinge et al., 2015).

Den høyeste forekomsten av anoreksi finnes blant jenter i aldersgruppen 15–19 år, som står for om lag 40 prosent av alle identifiserte tilfeller. Selv om spiseforstyrrelser også er utbredt blant menn, er kvinner som lider av AN i klart flertall. Studier viser at andelen anoreksi for dem som søker behandling er omtrent 10:1 mellom kvinner og menn (Keel, 2017). Samme kjønnsfordeling viser seg også når det gjelder bulimi, altså at én av ti som får behandling for lidelsen er menn, ni av ti er kvinner (Keel, 2017).

Når det gjelder overspisingslidelse så viser studier at også denne varianten av spiseforstyrrelser forekommer hyppigere hos kvinner, men kjønnsforskjellen er her mindre, og viser at dobbelt så mange kvinner som menn rammes. Forekomsten i USA er funnet å være 1,6 prosent for kvinner og 0,8 prosent for menn. For såkalte subkliniske spiseforstyrrelser, eller spiseforstyrrelser som ikke tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse, er utbredelsen på hele 5,4 prosent av befolkningen.

Spiseforstyrrelsers utbredelse (faktiske tilfeller i populasjonen på et bestemt tidspunkt) varierer med kultur, med alder og med kjønn. Hans W. Hoek og kolleger viser i 2006 en gjennomgang av utbredelsen av spiseforstyrrelser globalt hvordan forekomst av eksempelvis anoreksi blant kvinner varierer fra høyest andel i Europa, med en andel på 1–4 prosent blant unge kvinner, til 0,01 prosent i Afrika. Samme tendens finner vi når det gjelder bulimi, men her oppgis andelen i Asia (Kina og Japan) å være høyere (2,3–3,0 prosent). For overspisingslidelse viser imidlertid tallene at det er høyest forekomst i Latin-Amerika og Afrika.

Når det gjelder forekomst hos menn har utfordringer med å måle denne ført til at det er lite kunnskap på feltet. Man tenker imidlertid at forekomst for overspisingslidelse er tilnærmet lik som for kvinner, det vil si 0,78–2,0 prosent. Anoreksi er funnet med en forekomst på 0,0–0,53 prosent, og bulimi med 0,13–1,34 prosent. For uspesifisert spiseforstyrrelser er det tidligere funnet en forekomst på 3,34 prosent (Mitchison & Mond, 2015). Det er funnet svært lav forekomst blant unge gutter, noe som kan ha sammenheng med senere pubertet og mulig senere debut for spiseforstyrrelser hos gutter.

Utfall

Tall viser at anoreksi er den mest dødelige psykiatriske lidelsen i Norge i dag. Internasjonale tall (Smink og kollegaer, 2013) viser at andelen dødsfall per 1000 personer per år (rå mortalitetsrate) er 5,1 for anoreksi, 1,7 for bulimi og 2,9 for overspisingslidelse.

Årsaker

Det finnes ingen rådende konsensus i forskningen på spiseforstyrrelser om hva som forårsaker disse lidelsene, utover at de på overflaten handler om mat, kropp og vekt. Det er imidlertid økt enighet om at årsaker til spiseforstyrrelser er mangefasetterte og sammensatte. Man kan skille mellom biomedisinske, psykologiske og sosiokulturelle årsaksmodeller.

Biomedisinske årsaksmodeller

Vanligvis ser medisinen på sykdom som biologiske fenomen, det vil si «som ein kroppsleg mangel eller dysfunksjon som eigentleg kan forståast i eit avgrensa forhold til kroppen» (Per Måseide 1983, side 33). I et slikt perspektiv knyttes sykdommen til og avgrenses til enkeltindividet, og sykdomsperspektivet avgrenses ofte til de konkrete og observerbare kroppslige prosessene. I spiseforstyrrelser betyr det at man er opptatt av at spiseforstyrrelser har en genetisk forklaring.

Psykologiske modeller

Psykologiske modeller er opptatt av personens indre liv. Når det gjelder spiseforstyrrelser fremheves noen psykologiske fellestrekk, nemlig lav selvfølelse, kontrollsvikt, at man mangler ord på følelser, at man er ytrestyrt, perfeksjonisme, samt svart-hvitt-tenkning.

Sosiokulturelle modeller

To prosesser har vært sentrale i sosiologiske forklaringer på hvordan sosialiseringsagenter fremmer holdninger og atferd, nemlig sosial forsterkning og etterligning.

Sosial forsterkning viser til at for eksempel barn og unge tar til seg holdninger og utøver atferd som er akseptert av betydningsfulle andre, som foreldre, søsken, jevnaldrende, og så videre. Sosial forsterkning kan forstås som å fremme idealet om tynnhet i kulturen, og derigjennom misnøye med egen kropp. Dette kan igjen føre til forsøk på å endre egen kropp, som slanking og deretter negative affekter. Slike følelser antas å øke risikoen for fremvekst av usunn vektregulerende atferd og uhensiktsmessig spiseatferd.

Etterligning refererer til en prosess hvor individer direkte etterligner observert atferd, eksempelvis slankeatferd observert hos jevnaldrende, familie eller i media. En begrepsmessig svakhet ved teoriene om sosiokulturell påvirkning av kroppsbilde og spiseatferd gjennom media, familie og jevnaldrende er blant annet mangelen på forskning om hvilke faktorer som gjør visse individer mottakelige for, og andre motstandsdyktige mot, sosiokulturell påvirkning.

Disponerende, utløsende og vedlikeholdende forhold

Ung kvinne på mobil
Å føle seg sosialt ekskludert eller mobbet på andre måter kan være en utløsende faktor i utviklingen av en spiseforstyrrelse

Grunnet spiseforstyrrelsers uavklarte og komplekse årsaksforhold, har forskningen flyttet oppmerksomheten bort fra isolerte risikofaktorer til å se på disponerende, utløsende og vedlikeholdende forhold. Disponerende forhold vil for eksempel være en underliggende sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse.

Finn Skårderud og kollegaer publiserte i 2004 en artikkel hvor de listet opp en rekke mulige faktorer som kan føre til at en enkeltperson utvikler spiseforstyrrelser. Blant de disponerende forholdene er de som er arvelig bestemt og de som har med personlighetstrekk som perfeksjonisme å gjøre. Videre er familiære forhold, traumer og overgrep og kulturelle faktorer som opplevd slankepress mulige disponerende forhold.

Blant de utløsende forholdene finnes tap og konflikter, mobbing, tidlig pubertet, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår, skader og slanking. De vedlikeholdende forhold omfatter familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, negative reaksjoner fra ens venner og nærmiljø, og andre psykiske lidelser forårsaket av feil- eller underernæring, som depresjon, affektlabilitet eller utmattelse.

I tillegg kan enkelte selv oppleve det de mener er positiv effekt av symptomer, som følelse av kontroll, av å være ekstraordinær, en demping av indre uro og spenning, unnvikelse av negative følelser, fravær av menstruasjon, som kan virke som vedlikeholdende forhold.

Forløp og behandling

Spiseforstyrrelser er kjent for å være vanskelig å behandle, noe som blant annet kan skyldes at behandling ofte innebærer en forandring av det som individet opplever som viktigst for deres selvfølelse, nemlig kroppen. En annen viktig forklaring på spiseforstyrrelsers standhaftighet er symptomenes funksjon. Ambivalens til bedring og motstand mot endring er derfor et av spiseforstyrrelsens sentrale kjennetegn.

For en behandler vil det derfor være viktig å fokusere på motivasjonen for endring og betydning av et godt og tillitsfullt forhold mellom terapeut og pasient. Forskningen på behandling understreker også viktigheten av at terapeuten har evne til å mentalisere, noe som innebærer å sette seg inn i pasientens mentale tilstand, forstå symptomenes funksjoner eller mening for den enkelte, og samtidig se at spiseforstyrrelsen kan fungere både som en «venn» (den demper og regulerer vanskelige følelser) og en «fiende» (den skaper stor lidelse).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bruch, Hilde ([1978] 2001). The Golden Cage: The enigma of anorexia nervosa. Cambridge: Harvard University Press.
  • Hoek, Hans W. (2016). Review of the worldwide epidemiology of eating disorders. Current Opinion in Psychiatry, 29(6): 336–339.
  • Keel, Pamela (2017). Eating Disorders. New York: Oxford University Press.
  • Keskhi-Rahkonen, Anna & Mustelin, Linda (2016). Epidemiology of eating disorders in Europe: prevalence, incidence, comorbidity, course, consequences, and risk factors. Current Opinion in Psychiatry, 29(6), 340–345.
  • Mitchison, Deborah & Mond, Jonathan (2015). Epidemiology of eating disorders, eating disordered behavior, and body image disturbance in males: a narrative review. Journal of Eating disorders, 3:20. DOI 10.1186/s40337-015-0058-y
  • Moen, Hilde Berit (2010) I spenningsfeltet mellom personlig identitet og sosiale prosesser. En studie av kvinners beretninger om opprinnelse og tilfriskning ved spiseforstyrrelser. PhD-avhandling. Bodø: Universitetet i Nordland
  • Måseide, Per (1983) Medisinsk sosiologi. Noen sosiologiske perspektiv på sjukdom og behandling. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
  • Rosenvinge, Jan Harald & Pettersen, Gunn (2015). Epidemiology of eating disorders, part II: An update with a special reference to the DSM-5. Advances in Eating Disorders: Theory, Research and Practice, 3(2), 198–220.
  • Skårderud, Finn (2000) Sterk/Svak: Håndboken om spiseforstyrrelser. Oslo: Aschehoug & Co.
  • Skårderud, Finn og Sommerfeldt, Bente (2009) «Selvskading og spiseforstyrrelser», Tidsskrift for Den Norske legeforening, 9:129, 877–881
  • Skårderud, Finn, Rosenvinge, Jan Harald og Götestam, Karl Gunnar (2004) «Spiseforstyrrelser – en oversikt», Tidsskrift for Den Norske legeforening, 15:124, 1938–1942
  • Smink, Frédéric R., van Hoeken, Daphne, & Hoek, Hans W. (2012). Epidemiology of eating disorders: incidence, prevalence and mortality rates. Current Psychiatry Reports, 14(4), side 406–414.
  • Smink, Frédéric R., van Hoeken, Daphne, & Hoek, Hans W. (2013). Epidemiology, course, and outcome of eating disorders. Current Opinion in Psychiatry, 26(6), side 543–548.
  • Stice, Eric (2002) ‘Sociocultural Influences on Body Image and Eating Disturbance’, i Fairburn, Christopher G. og Brownell, Kelly D. (red.) Eating Disorders and Obesity: A Comprehensive Handbook, 2nd. edition New York og London: The Guilford press
  • Vedul-Kjelsås, Einar og Götestam, Karl Gunnar (2004) «Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv», Tidsskrift for Den Norske legeforening, 18:124, 2369–2371

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg