kvelningstegn

De mest konstante funn ved kvelningsdød er blålig misfarging av hud og slimhinner, såkalt cyanose og små punktblødninger i huden (petekkier).

Cyanosen skyldes oksygenfattig blodfargestoff i vener og små blodårer (kapillarer). Cyanosen kan være lokalisert for eksempel til ansiktet ved trykk mot halsen. Ved sammenpressing av brystets nedre del er cyanosen lokalisert til hodet og øvre del av brystet. Cyanosen kan under tiden forsvinne noen timer etter døden.

Petekkier i ansiktshuden, øynenes bindehinner og munnslimhinnen skyldes hindret venøs tilbakestrømning av blodet. Så lenge pulsårene er åpne vil blodtrykket i de tynnveggede venolene øke, slik at det oppstår bristninger og bloduttredelser. Petekkier oppstår i løpet av sekunder og kan overleves. Hos overlevende forsvinner de gjerne etter 2–3 døgn.

Petekkier er i seg selv ikke bevis for kvelningsdød, men dersom de finnes kombinert med tegn til vold mot halsen, er de sterke tegn på påført kvelning.

Les mer i Stor norske leksikon:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg