De mest konstante funn ved kvelningsdød er cyanose og små punktblødninger i huden, såkalte petekkier.

Cyanosen sees i form av blåfarging av huden og skyldes oksygenfattig blodfargestoff i vener og små blodårer (kapillærer). Cyanosen kan være lokalisert for eksempel til ansiktet ved trykk mot halsen. Ved sammenpressing av brystets nedre del er cyanosen lokalisert til hodet og øvre del av brystet. Cyanosen kan under tiden forsvinne noen timer etter døden.

Petekkier i ansiktshuden, øynenes bindehinner og munnslimhinnen skyldes hindret venøs tilbakestrømning av blodet. Så lenge pulsårene er åpne vil blodtrykket i de tynnveggede venolene øke, slik at det oppstår bristninger og bloduttredelser. Petekkier oppstår i løpet av sekunder og kan overleves. Hos overlevende forsvinner de gjerne etter 2–3 døgn.

Petekkier er i seg selv ikke bevis for kvelningsdød, men dersom de finnes kombinert med tegn til vold mot halsen, er de svært nær å være bevis for påført kvelning.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.